Denne artikkelen ble innklaget til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Se PFUs avgjørelse under artikkelen – Kunne varsle fordi jeg ikke måtte ta hensyn til egen familie

Juristkontakt møter politiadvokat Line Skjengen på Bryggen i Bergen. Hun er oppgitt over måten hun og hennes kollega ble behandlet på av ledelsen etter at de valgte å varsle. Med fire år som påtalejurist i Hordaland politidistrikt bak seg har hun bred erfaring både med saksfeltene hun jobber med i Bergen, og også lang erfaring med hvordan situasjoner håndteres innad i politidistriktet.

Gjennom flere år reagerte hun på forhold som hun mener ledelsen håndterte på en kritikkverdig måte, men opplevde å ikke bli hørt når forholdene ble tatt opp internt.

– Jeg ble vitne til en dårlig og destruktiv ledelseskultur i politidistriktet. Ansatte ble ikke behandlet på en fair og rettferdig måte. Jeg måtte si i fra, og det ble til slutt nødvendig å gå til det drastiske skritt å varsle. Dårlig ledelseskultur går utover både arbeidsmiljø og den enkeltes effektivitet, sier Skjengen som ikke angrer på at hun varslet.

I oktober i fjor leverte hun og hennes kollega et varsel på 200 sider til daværende politimester Geir Gudmundsen og til lokalt tillitsvalgt i Politijuristene.

– Jeg opplevde at politiledelsen gjorde hva den kunne for å ikke besvare kritikken, i stedet for å ta varselet på alvor og gjøre noe konstruktivt ut av situasjonen, sier Skjengen som forteller at hun er glad for de positive reaksjonene hun fikk fra mange av sine politikolleger.

– Kolleger både blant juristene og polititjenestemennene har gitt uttrykk for støtte for at vi varslet, men da utenfor ledelsens synsvidde. Enkelte har sagt at de ikke tør å gå åpent ut med støtteerklæringer fordi de har barn og familie å ta hensyn til. Selv er jeg enslig og barnløs, og bor i et kollektiv, uten større økonomiske forpliktelser. Jeg har bare meg selv å ta hensyn til i forhold til framtidig arbeidskarriere og økonomi og er ikke like sårbar for eventuelle represalier som mange andre ville være, sier Skjengen til Juristkontakt.

Selv har hun klart å stå i jobb i tiden etter varslet, og er glad for det.

– Jeg har vært i jobb hele tiden etter at vi leverte varselet. Det har til tider vært svært tungt, men for min del tror jeg nok det hadde vært tyngre dersom jeg hadde blitt sykemeldt. Tilstedeværelsen på jobb, og positive og oppmuntrende tilbakemeldinger fra politibetjenter og sivilt ansatte og politiadvokater har bidratt til å holde humøret og motet opp, selv om hele prosessen til tider har vært svært belastende. Jeg har fått det daglige, eller i hvert fall ukentlige, påfyllet av positive tilbakemeldinger fra kollegaer, som de som har vært sykemeldt i stor grad har vært avskåret fra, sier Skjengen.

200 siders varsel

Hensikten var å varsle om ukultur i ledelsen uavhengig av Monika-saken. Tilfeldighetene gjorde imidlertid at varslingen fant sted i kjølvannet av Monika-sakens utvikling. Etterforsker Robin Schaefer hadde varslet om mangelfull etterforskning av den åtte år gamle jentas dødsfall. Det førte til slutt til at saken ble gjenopptatt, og en mann sitter siktet for drap. Lenge opplevde Schaefer å ikke bli tatt seriøst etter at han varslet.

Etter en parole som politijuristene var samlet til 12. september 2014 varslet Liv Giertsen politimesteren om at en leder i politidistriktet på møtet omtalte Schaefer på en negativt og nedlatende måte. Schaefer var selv ikke til stede på møtet.

Måneden etter, i oktober, leverte Giertsen og Skjengen sitt 200 siders varsel. Varselet ble levert internt i henhold til gjeldende regler, og innholdet er derfor ikke offentlig. I følge Bergens Tidende, som har fulgt saken tett, er imidlertid dette utdrag fra varselet:

- Lite rom for kritikk, som at medarbeiderundersøkelsen, som ga lederne svært dårlig resultat, ikke ble fulgt opp.

- Ansvarsområdene blir skjevfordelt, som fører til unødvendig slitne medarbeidere.

- Trusler om økonomisk straff for ulydighet, for eksempel å bli tatt av vaktplan som ville medført 40.000 kr mindre i lønn.

- Nyansatte fikk ikke opplæring.

- Arbeidsoppgaver ble fratatt jurister uten videre beskjed, og nye arbeidsoppgaver ble gitt til andre over natten.

- Misbruk av arbeidstid.

- Løgner satt ut om enkeltpersoner på påtale.

Etter det 200 sider lange varselet leverte også HMS-lederen ved Bergen politidistrikt en varslersak til Arbeidstilsynet. Alle fire har fått varslerstatus.

Meldte seg ut

Line Skjengen mener mange har mye å lære av denne saken. Ikke minst innen fagforeningskretser. Etter over to år som politijurist ved Vestfinnmark politidistrikt flyttet hun til Bergen for å ta jobben som politiadvokat der i 2011. Da hun og hennes kollega leverte varselet med kritikk av ledelsen ble det fra lokalt hold i deres fagforening Politijuristene uttrykt støtte til ledelsen.

– Jeg opplevde ingen støtte fra egen fagforening etter at vi hadde levert varselet til politimesteren og med kopi til vår hovedtillitsvalgte i politidistriktet. Tvert om følte jeg at egne tillitsvalgte undergravet alvoret i varselet. Politiledelsen forsøkte å gjøre saken til et varsel om enkeltansattes opptreden, i stedet for å håndtere det som et varsel om en ukultur i ledelsen. Vår hovedtillitsvalgte uttalte i media at han ikke kjente til noen ukultur i ledelsen, samtidig som en annen ansatt, som også er styremedlem i Politijuristene sentralt, uttalte til mediene følgende: «Vi kan ikke ha et system hvor det skal være omkamp på alle ledelsens beslutninger. Dette er politiet, og ikke et kunstnerkollektiv». For meg var dette så negativt at jeg meldte meg ut av Politijuristene og inn i Politiets Fellesforbund, hvor vi straks fikk god hjelp, sier Skjengen.

Hun forteller at hun aldri ble kontaktet av noen i Politijuristene etter at varselet var levert.

– Om jeg ikke hadde fått konkret hjelp, så burde jeg i det minste fått råd og veiledning fra min egen fagforening, sier Skjengen.

Noe senere meldte også Giertsen seg ut av Politijuristene og inn i Politiets Fellesforbund (PF). Begge roser Politiets Fellesforbund Hordaland (PFH) og PF sentralt, samt hovedverneombud Kjell Ivar Sletten, for å gi umiddelbar hjelp og støtte.

– Jeg opplevde et utrolig engasjement og uvurderlig oppfølging fra PFH, og i særdeleshet PFH-leder Kjetil Rekdal. Men selv om vi fikk fantastisk hjelp der, så er det vel ikke helt sånn det skal være – det er jo i Politijuristene og Juristforbundet jeg føler at jeg naturlig hører hjemme, fagforeningsmessig. Men da er det etter mitt syn tvingende nødvendig at Politijuristene sikrer bedre kunnskap, beredskap og støtteordninger i saker hvor politijurister varsler, for å ivareta medlemmene i framtiden, sier Skjengen.

Rapport

Varslingen har allerede fått en rekke konkrete konsekvenser. Flere av varslerne har blitt sykmeldt etter at de valgte å varsle om kritikkverdige forhold. Etter HMS-lederens varsel har Hordaland-politiet fått pålegg fra Arbeidstilsynet om å styrke arbeidet med helse, miljø og sikkerhet. Som en følge av varslingssakene fikk advokatfirmaet Wiersholm i oppdrag av Justisdepartementet å gå gjennom politidistriktets håndtering av Robin Schaefers varsling. I juni måned slo granskingsrapporten fast at hordalandspolitiet brøt loven om gjengjeldelse overfor varsleren.

Hordaland politidistrikt kunne ikke sine egne regler, og frøs ut varsleren Robin Schaefer, sa advokat Jan Fougner da rapporten var klar. Fougner var utvalgsleder i advokatfirmaet, som fikk i oppdrag av Justisdepartementet å granske seks varsler fra fire ansatte ved Hordaland politidistrikt. Rapporten kom med kraftig kritikk av ledelsen i Hordaland-politiet, deriblant politimester Geir Gudmundsen, for håndteringen av Monika-saken og politimannen Robin Schaefer, som varslet om grove feil og mangler ved etterforskningen. Rapporten ga Schaefer medhold i at han varslet forsvarlig og at arbeidsgiveren hans brøt arbeidsmiljøloven i håndteringen av ham som varsler.

– De har ikke forstått reglene. Det er helt klart at dette var et lojalt varsel, det var saklig og fornuftig. Det var et skoleeksempel på hvordan man skal varsle internt, sa Fougner da rapporten ble lagt fram.

Rapporten konkluderer med at Hordaland politidistrikts egne regler for varsling ikke ble fulgt, og at distriktet ikke sørget for å beskytte ham mot gjengjeldelse. Den konkluderer også med at denne svikten skyldes feilvurderinger begått av enkeltpersoner.

– Det var et dårlig ytringsklima. Det skapte en negativ stemning som ledet til at Schaefer gikk fra å varsle om et problem, til å oppleve å bli problemet. Han fikk ikke respons, ingen tok kontakt med ham. Han var redd for å miste jobben, og ble syk. Til tross for dette unnlot arbeidsgiver å ta kontakt med ham, sa Fougner.

Advokatene slår fast at politiledelsen opptrådte aktivt unnlatende selv etter at etterforskningen av etterforskningen av Monika-saken ble gjenopptatt. Rapporten bygger på dokumenter og intervjuer med 29 berørte og vitner, noe som utgjorde 1500 sider med samtaler og referater.

Advokatfirmaet Wiersholm ga juridisk vurdering og rettsråd. Fougner understreket at rapporten ikke var en dom eller en konklusjon med rettslig virkning, og at rettsrådet gjelder kun behandlingen av Robin Schaefer.

I kjølvannet av varslingen og kritikken mot ledelsen gikk politimester Geir Gudmundsen av og ble erstattet av konstituert politimester i Hordaland politidistrikt, John Reidar Nilsen.

Spesialenheten for politisaker besluttet å etterforske ansatte i Hordaland politidistrikt for mulige brudd på to kapitler i arbeidsmiljøloven om varsling og krav til arbeidsmiljøet. Avhørene i saken skal starte i løpet av august måned.

Oppløste påtalegruppe

Justisdepartementet har også til behandling et varsel om brudd på vernet mot gjengjeldelser ved varsling. Liv Giertsen, og advokat Toril Wik, som representerer de fire varslerne, mener Giertsen ble utsatt for gjengjeldelse som følge av hennes første varsel – om en politileders negative omtale av Robin Schaefer. Giertsen skal ha blitt omplassert mot sin vilje av politiledelsen i Bergen. Også dette skal nå granskes av advokatfirmaet Wiersholm, opplyser Giertsens advokat til Juristkontakt.

Til avisen Verdens Gang har Giertsen uttalt følgende: «Jeg visste idet jeg trykket på sendknappen, at jeg var i ferd med å ta påtalemessig selvmord», og viser da til et varslingsbrev hun sendte til politimester Geir Gudmundsen på epost den 25. september i fjor, der hun grundig gikk gjennom det som skjedde på møtet hvor omtalen av Schaefer fant sted, slik hun oppfattet det.

I VG har Giertsen fortalt at ledelsen ved Hordaland politidistrikt oppløste påtalegruppen på Bergen sør politistasjon, hvor hun jobbet, mens hun var sykmeldt fra sin stilling i kjølvannet av varslingen. Giertsen ble omplassert til en stilling hun ikke ønsket.

Til VG forteller leder i Politiets Fellesforbund i Hordaland politidistrikt, Kjetil Rekdal, hvor Giertsen nå er organisert, at han mener ledelsen i Hordaland politidistrikt er utenfor sin styringsrett når de omplasserer Giertsen.

– Vi ser på det som skjer nå, som en gjengjeldelse av varslingene, sier Rekdal, som har skrevet brev til politidirektør Humlegård.

I brevet har Rekdal påklaget avgjørelsen etter harde diskusjoner med fungerende politimester John Reidar Nilsen. I følge Rekdal har ikke diskusjonene ført fram.

– Når arbeidsgiver oppløser påtalegruppen ved Bergen sør politistasjon, hvor en varsler er en del av gruppen, og varslingssaken er grunnlaget for arbeidsgivers handlinger, er dette å anse som interne overføringer, og det skal ikke gjøres overfor en varsler, sier Rekdal til VG.

Liv Giertsen beskriver i VG tiden i sykmelding som svært krevende med alt som skjer rundt henne.

– Jeg trodde jeg skulle klare jobben i politiet, selv om jeg hadde status som varsler, men det ble taust rundt meg fra sjefene. Det ble mange tanker og søvnløse netter. Til sist ble det nok, og jeg ble sykmeldt, sier Giertsen.

Hun understreker at hun ønsker seg tilbake i jobben sin ved Hordaland politidistrikt.

– Dette er en jobb jeg har hatt siden 1998. Det er en jobb jeg har trivdes i. Jeg er sterkt knyttet til etaten og gode kolleger der, men det har bygget seg opp en ledelseskultur som jeg mente det har vært helt nødvendig å varsle om sier, sier Giertsen i intervjuet med VG.

Andre tatt avstand

Varslingen har også ført til at andre politijurister har stått frem og tatt avstand fra beskrivelsene som har blitt varslet om. Mange har uttrykt at de er lei av å få fremstilt arbeidsplassen sin negativt. Det har også blitt antydet at Giertsen kan ha vært drevet av hevn for tidligere konflikter med ledelsen i politiet.

– Jeg kan ikke angre på varslingen. Det handler om integritet, og om hvem jeg er, sier Giertsen til VG.

Hun avviser også at det ligger hevnmotiver bak.

– I løpet av 17 år i politiet har jeg aldri opplevd noe som gjør at jeg skulle ha et ønske om «å ta igjen», sier Giertsen.

Hun har en annen forklaring på det som skjer nå:

– Jeg opplever at de ser på meg som brysom og at de ønsker å nøytralisere meg. Jeg er bekymret for hvordan det vil bli for fremtidige varslere i distriktet, sier politiadvokaten.

Hun representeres av advokat Toril Wik, som har varslingssaker som ekspertise.

– Jeg har sett mange overtramp fra ledere. Jeg har likevel beholdt troen på at politiet ville opptre på mer verdige måter. Denne tydeligvis naive forestillingen har blitt grundig korrigert. Som det fremgår i varslersaken til Liv Giertsen, slås det her hensynsløst ned på dem som opponerer, sier Wik i avisintervjuet.

Hun mener tilliten til Hordaland politidistrikt har blitt sterkt svekket etter de mange varslingssakene siste året.

– Spørsmålet er om dette bare skjer i Hordaland, eller om det også har forgreninger i en nasjonal politikultur, sier advokat Wik.

Omplassert

I følge VG ble det allerede i mars i år besluttet av konstituert politimester i Hordaland politidistrikt, John Reidar Nilsen å oppløse juristenes avdeling på Bergen sør politistasjon.

Bakgrunnen skal ha vært en ekstern rapport fra AFF (Administrativt Forskningsfond) som pekte på at det var et «helseskadelig arbeidsmiljø der». Oppløsning av hele kontoret ble anbefalt og politijuristene, inkludert Liv Giertsen, blir omplassert til andre stillinger mot egen vilje. Et notat til politimesteren fra verneombudet på retts- og påtale i Hordaland politidistrikt forteller at det er flere enn Giertsen som er fortvilet over situasjonen.

– De fleste har opplevd prosessen som overrumplende og for hastig, står det i notatet sendt til politimesteren. Alle beskriver det som trist og leit at miljøet blir oppløst og at de blir forflyttet internt, til dels mot sin vilje og uten at de opplever skyld i det som har skjedd, står det videre i notatet, i følge VG.

Verneombudet konkluderer likevel i notatet med at det er riktig å oppløse kontoret og viser til at bakgrunnen er «den svært tydelige konklusjonen fra AFF om at det er et helseskadelig arbeidsmiljø der, og at det er riktig å handle raskt», sier verneombudet til VG. Notatet skal være skrevet etter samtaler med alle kollegene i gruppen.

– Løsningen fremsto på den bakgrunnen som det mest hensynsfulle alternativet og som minst stigmatiserende for enkeltpersoner, sier verneombudet.

Politimester John Reidar Nilsen er uenig i Politiets Fellesforbund sin fremstilling av hvorfor han måtte oppløse kontoret hvor Liv Giertsen jobbet. Overfor VG viser han til en rapport som peker på alvorlige arbeidsforhold for juristene ved Bergen sør politistasjon.

– Når jeg som politimester får beskjed om et helseskadelig arbeidsmiljø må jeg uten opphold sette i verk tiltak for å rette situasjonen. I denne saken var det ikke andre muligheter enn å oppløse det dysfunksjonelle arbeidsmiljøet. Noe annet ville være uansvarlig, sier John Reidar Nilsen til VG.

Han avviser at denne saken har noe som helst med Giertsens støtte til Robin Schaefer å gjøre, og avviser at han har handlet lovstridig mot en varsler. Politimesteren viser til en rapport som kom tidligere i vinter, hvor representanter fra Politidirektoratet sammen med en ekstern aktør gikk gjennom varselet som var rettet mot ledere ved retts- og påtaleenheten ved Hordaland politidistrikt.

– Gruppen konkluderte med at de ikke hadde funnet brudd på arbeidsmiljøloven og at det ikke var dokumentert eller sannsynliggjort at det hadde funnet sted noen trakassering. Det var imidlertid funnet ett tilfelle av dårlig ledelse, og det var en konflikt ved påtaleenheten ved Bergen sør, sier Nilsen til avisen.

– AFF ble engasjert for å løse konflikten. De avdekket alvorlige utfordringer knyttet til arbeidsmiljøet. Arbeidsmiljøet ble betegnet som dysfunksjonelt og helseskadelig, opplyser Nilsen.

Ønsker mer åpenhet

Line Skjengen mener noe av det mest negative ved hele prosessen rundt varslingssakene har vært en uforutsigbarhet og vedvarende usikkerhet rundt hva varslingssakene gjelder. Hun mener det skulle vært mer åpenhet i slike saker.

– Selv om det etter de interne rutinene skal være stor grad av konfidensialitet rundt innholdet i sakene, mener jeg det hadde vært positivt for både de ansatte og publikum dersom det hadde vært formidlet et visst minimum med opplysninger om hva det er varslet om. Man kan si mye om innholdet uten å gå inn på enkelteksempler. Mitt inntrykk er at alt hemmeligholdet og fraværet av informasjon har vært svært tyngende for de ansatte og selvsagt tyngst for juristene. Etter min mening har det at vi har vært plassert på geografiske enheter utenfor Bergen sentrum politistasjon begrenset våre muligheter til å oppklare, og i det hele tatt bli klar over, misforståelser vedrørende vårt varsel blant juristene sier Skjengen, som arbeider ved Åsane politistasjon.

Hun mener mediene har spilt en avgjørende rolle i utviklingen av varslersakene.

– Jeg mener det fokus media – og da Bergens Tidende og TV2 spesielt – har satt på Hordaland politidistrikt har vært avgjørende for at sakene har blitt tatt så tilsynelatende alvorlig som de har, og at Politidirektoratet og Justisdepartementet har valgt å bruke så vidt mye ressurser på disse sakene. Selv om mange av de ansatte har opplevd det massive og i all hovedsak negative mediefokuset over tid som svært belastende, så tror jeg at dette er noe vi skal være fornøyd med. Det har slik jeg ser det vært ubehagelig, men nødvendig med et offentlig fokus, for å drive arbeidet fremover og håper og tror at politidistriktet over tid vil gjenvinne publikums tillit. Jeg ser hvordan mine kolleger – både polititjenestemenn, sivile og jurister jobber hardt og samvittighetsfullt for å gjøre publikums hverdag tryggere og bedre. Men, ressursene er knappe, og vi kan ikke trylle, selv om vi kanskje kunne ønske det, sier Skjengen som synes det var en lettelse å endelig levere varselet i oktober i fjor, på tross av belastningen etterpå.

– Selv om jeg har opplevd massiv støtte fra svært mange av de ansatte har jeg også opplevd å bli usynliggjort, oversett og ignorert. Det har vært tungt og jeg er sliten, sier Skjengen som mener det var tvingende nødvendig at den tidligere politimesteren gikk av.

– Hvorvidt Gudmundsen måtte gå av eller ikke, hadde jeg ikke gjort meg opp noen formening om da vi leverte varselet. På bakgrunn av informasjon jeg har fått i ettertid, mener jeg imidlertid at dette var det eneste riktige, i tillegg til at jeg er svært kritisk til at Gudmundsen i det hele tatt valgte å behandle varselet til Liv og meg selv, sier Skjengen som mener varslingssakene skulle blitt vurdert og håndtert av andre.

– På bakgrunn av det som har kommet frem i ettertid er det slik jeg ser det åpenbart at behandlingen av saken skulle vært løftet ut av politidistriktet, sier Skjengen som mener politimesterens avgang ikke er nok.

– Etter mitt syn er det imidlertid ikke tilstrekkelig, og jeg har liten tro på at det vil bli ryddet tilstrekkelig opp i ledelsen, sier Skjengen som forteller at hun derfor har søkt andre jobber, både i politiet andre steder i landet og på jobber utenfor politiet i Bergen. Hun har i tillegg fått tilbud fra et advokatfirma i Bergen hvor hun ikke hadde søkt, noe hun synes var svært hyggelig.

– Jeg håper i utgangspunktet å kunne komme tilbake til det nye Politidistrikt Vest etter hvert og at det politidistriktet jeg da møter er en ny og forbedret versjon av seg selv – med mange av de samme medarbeiderne, sier Skjengen til Juristkontakt.

 

 

 

Juristkontakt brøt god presseskikk