– Kom, Europa kaller!

Arbeidsplassen hennes er i selve EU-hovedstaden, som huser sentrale institusjoner hvor beslutninger tas som får stor betydning for alle land i Europa. Monumentale bygninger, mange av dem med et ytre av glass, setter sitt klare preg på den belgiske hovedstaden.

Kristin Bangsund tok master i rettsvitenskap ved universitetet i Oslo med EU-rett som spesialitet. Hun var en periode innom advokatfirmaet Schjødt før hun tok en LL.M. ved Universität des Saarlandes i Tyskland, hvor hun var ansatt og i ferd med å påbegynne en doktorgrad da hun fikk muligheten til å begynne å arbeide for ESA i Brussel. Etter en tid som trainee, eller praktikant, og midlertidig ansatt ble hun ansatt som «Officer» i ESAs generelle indre markedsavdeling, hvor hun jobber sammen med 14 andre jurister. Her har hun ansvaret for den harmoniserte delen av reglene om det frie varebyttet, opphavsrett, personvern og produktsikkerhet.

Hun forteller at det tok litt tid å komme inn i jobben og arbeidsoppgavene.

– Det vanskeligste var å fatte beslutninger på god «EØS-rettslig engelsk», samtidig som selve tilnærmingen til problemstillinger hos en internasjonal organisasjon som ESA naturlig nok er litt forskjellig fra vanlig norsk juridisk metode. Å komme inn i arbeidsmåten her var blant utfordringene – det å tenke med en «EØS-hatt». Men når man først kommer inn i, og får tilpasset seg jobben, så er det kjempeartig å jobbe med EØS-rett på fulltid, og ikke minst å jobbe juridisk på et annet språk, sier Bangsund som i tillegg til engelsk, som er jobbspråket i ESA, også kan flytende tysk, fransk og – islandsk!

– Island er jo et av EØS-landene, og jeg så nytten, men hadde også interesse for, å lære islandsk. Man skulle tro at det er lett å lære islandsk når man er norsk, men jammen er det temmelig vanskelig. Det er faktisk slik at en del «norske» ord, som skrives og uttales nesten likt på islandsk, betyr noe helt annet på islandsk enn på norsk, sier Bangsund.

På åremål

Kristin Sæther Bangsund er ESA-jurist i en sak som Juristkontakt har omtalt i flere utgaver. En sak som går på om krav om sikkerhetsstillelse for saksomkostninger etter tvistelovens § 20 – 11 er i strid med EØS-avtalen eller ikke. Bangsund ønsker ikke selv å uttale seg i en pågående sak. Som Juristkontakt tidligere har skrevet har imidlertid ESAs «letter of formal notice» og videre korrespondanse ført til at Justis- og beredskapsdepartementet vil foreslå å innføre et generelt forbud mot krav om sikkerhetsstillelse fra EØS-bosatte saksøkere. ESA konkluderte i sitt åpningsbrev med at den aktuelle bestemmelsen i tvisteloven er i strid med EØS-avtalen.

Saken ble startet etter at en norsk person bosatt i England saksøkte den norske stat for ærekrenkelse. Staten krevde sikkerhet for mulige egne omkostninger og fikk medhold av tingrett og lagmannsrett. Saksøkeren klaget Norge inn for ESA for forskjellsbehandling, og hevdet at den aktuelle lovparagrafen i tvisteloven er diskriminerende i favør av norske innbyggere og i strid med EØS-regelverket. Saken er fortsatt til behandling i ESA, som avventer konkrete resultater av den norske regjeringens håndtering av saken.

Ansettelsene i ESA er på åremålskontrakter av tre års varighet, og med seks år – eller to perioder som maksimum.

– Jeg var nylig ferdig med min første treårsperiode og har påbegynt min neste og siste periode, sier Bangsund som nå er blitt «Senior Officer».

Når ESA utlyser juriststillinger har det vist seg at få av søkerne kommer fra Norge. Da Juristkontakt besøker Bangsund i Brussel møter vi også ESAs informasjonssjef Andreas Kjeldsberg Pihl. Både Bangsund og Pihl stiller seg undrende til den begrensede søkermassen fra Norge på juriststillinger i ESA.

– Kanskje kan tidsbegrensningen som ligger i åremålskontraktene ha noe å si for at så få søker, men dette vet vi jo ikke sikkert. Det vi vet sikkert er at den som har mulighet til å jobbe her høyst sannsynlig vil trives, ikke minst faglig, da EØS-retten er i stadig utvikling, sier de to.

– For Kristin og andre norske jurister sin del vil jeg tro at det langt ifra er noen ulempe å ha på CV-en å ha jobbet med EU- og EØS-rettslige saker i ESA, legger Pihl til.

Bangsund kan fortelle at det stilles høye krav under søknadsprosessen.

– Blant annet skal man skrive søknad med et veldig grundig og omfattende motivasjonsbrev. Samtidig er nok intervjuene langt mer faglig og krevende enn mange er vant med fra andre ansettelser, sier Bangsund, som stortrives både på arbeidsplassen og i Brussel.

Norske kontaktpunkter

– Hvordan var det å begynne i det som vel mange vil tenke på som en juriststilling med ganske kompliserte arbeidsoppgaver i et annet land uten bekjente og venner?

– Jeg var så heldig at flere av de jeg studerte sammen med i Tyskland også begynte i stilinger her. Siden vi var flere som reiste hit fra Tyskland samtidig, har jeg vært så heldig å ha venner og bekjente rundt meg fra første dag i Brussel. Noen har forsvunnet som følge av at deres kontrakter har gått ut, men flere av dem er fortsatt her, sier Bangsund.

Hun mener imidlertid det ikke er nødvendig med noe nettverk som nyansatt jurist i Brussel.

– Den norske forening i Belgia er en aktiv og samlende forening for nordmenn i området. Det finnes også en norsk onsdagspils. For de som har barn finnes det også en skandinavisk skole i Waterloo, litt utenfor byen, hvor også den nærmeste norske sjømannskirken holder til, sier Bangsund.

– For øvrig har Brussel et meget rikt kulturliv, og det finnes virkelig noe for enhver smak.

Kort vei til Antwerpen, Paris, Amsterdam og andre severdige europeiske byer og steder er også noe ESA-juristen peker på som svært positivt for den som jobber i Brussel og som liker å reise og se seg rundt på fritiden.

Tar sine forholdsregler

Når det gjelder den personlige sikkerhet, så har den norske ESA-juristen begynt å ta noen små forholdsregler. Ikke minst etter den 22. mars, da terrorister gikk til angrep i Brussel. Selv var hun på jobb i ESA-hovedkvarteret, 700 meter unna metrostasjonen Maalbeek. Der utløste en selvmordsbomber en bombe som drepte 16 mennesker. Halvannen time tidligere hadde selvmordsbombere sprengt to kraftige bomber på flyplassen i Brussel og drept 18 mennesker. Terroren hadde for alvor nådd Brussel.

– Jeg var på jobb da angrepet skjedde den 22. mars. Der og da var det ganske surrealistisk, selv om vi i lengre tid hadde vært forberedt på at noe kunne skje. Det var særlig ubehagelig frem til vi fikk klarhet i at våre venner i Brussel hadde det bra. Heldigvis er ingen jeg kjenner fysisk skadet. Så fort vi fikk klarhet i det, kom tristheten. Det er rett og slett utrolig trist at noen ville angripe byen vår på en slik feig og meningsløs måte, sier Bangsund til Juristkontakt.

Fortsatt bærer Brussel i stor grad preg av terroren. Tungt bevæpnet militært personell og politi bevokter flyplassen, tunnelbanen og steder der folk samles. Så store ble skadene at metrostasjonen Maalbeek først åpnet igjen 25. april. Flyplassen bærer i stor grad fortsatt preg av terroranslaget, og provisoriske telt er satt opp hvor reisende må gå gjennom metalldetektor før de i de hele tatt kommer til bagasjeinnsjekking og sikkerhetskontroll.

Selv får Bangsund klare formaninger fra venner og familie hjemme om å være forsiktig.

– Min søster vil helst ikke at jeg skal ta t-banen, og jeg må innrømme at jeg kanskje heller velger en buss hvis det er hensiktsmessig, selv om det neppe har noe å si i den store sammenhengen, sier Bangsund som ser fram til en videre lang vår og sommer i den belgiske hovedstaden. Utover jobben og ferie, har hun ingen konkrete planer.

– På grunn av at det er en maksgrense på seks år, som følge av åremålsordningen, pleier de fleste som jobber her å se seg om etter noe nytt når det har gått 4,5 år. Jeg får se hva som byr seg i fremtiden. Kanskje blir jeg i Brussel, eller kanskje blir det noe på Island, eller i Norge, hvem vet. Inntil da skal jeg fortsette å nyte livet her i Brussel, sier Bangsund.