Språkdebatt i forskningsmiljøet:
norsk eller engelsk?
– Juridisk forskning trenger norsk
Etter at Curt Rice, rektor ved Høgskoleni Oslo og Akershus, denne våren dro i gang en språkdebatt i Morgenbladet undertittelen «Ut med norsken!», skriver professor Hans Petter Graverved Det juridiske fakultet i Oslo at «juridisk forskning trengernorsken».
Hans Petter Graver peker på at ordlydeni en lov i seg selv er viktig, og at det ligger mange timers arbeidbak de nøyaktige formuleringene i for eksempel forvaltningsloven.
«Den kan ikke oversettes. Utgangspunktetfor tolkningen er hva dette betyr i vanlig, norsk, språkbruk. Deter også av betydning hva som var den vanlige betydningen av ordenei frasen, på norsk, i 1967 da loven ble vedtatt. Så må vi se hvalovgiveren skrev om dette, på norsk, i forarbeidene. Dommer og forvaltningspraksisom hvordan uttrykket er oppfattet i praksis, og begrunnelsen dehar gitt for det, er relevant. Denne praksisen finnes kun på norsk»,skriver Graver i et innlegg i Morgenbladet.
Han viser til at retten i alle landmed en autonom rettsutvikling og en spesialisert juridisk profesjon,utvikler seg i et «kommunikasjonsfellesskap mellom teori og praksis.»
«Juridisk forskning er mer enn tolkning,systematisering og kritisk etterprøving av rettsstoffet. Utviklingav teori om metode er også viktig. Men den juridiske metoden ernasjonal og påvirkes både av lovgiveren, rettspraksis og juridiskforskning. Den er med andre ord spesifikk til den enkelte rettsorden»,skriver han.
Graver viser til at det likevel ermye av den juridiske forskningen som skrives på engelsk, som endel komparative studier og studier som tar sikte på spørsmål somer generelle for flere rettssystemer eller for rettslige spørsmålrent generelt. Men han anslår at mellom 80 og 90 prosent av teoriendreier seg om nasjonale rettsspørsmål.
«Man kan selvsagt mene at denne andelenbør reduseres, og at juridisk teori i mindre grad skulle beskjeftigeseg med tolkning, systematisering og kritisk etterprøving av nasjonalrett. Rent bortsett fra at det ville redusere rettsforskningensnytteverdi for det norske samfunn, ville det forandre rettsstatenskarakter ved at det ville øke myndighetenes og advokatprofesjonensmakt over rettsutviklingen. Det gir liten mening å skrive ut denneforskningen i et annet språk enn rettsspråket», skriver Graver.