Politimester Hans Vik er en
av PODs 12 utvalgte – Jeg er skeptisk til sentralstyring, men denne reformen skal vi få til

I begynnelsen av intervjuet tror viet øyeblikk at politimesteren tråkker kraftig i salaten. Helt sidenforrige politireform, som kuttet antall politidistrikter fra 54til 27, har mange røster ropt varsku om at nærpolitiet vil forsvinne.Nå har antall politidistrikter krympet ytterligere fra 27 til 12.Likevel våger Vik å trå kritikerne kraftig på tærne med en påstandom at færre, og større politidistrikter kan sikre tilstedeværelse avpolitiet i lokalsamfunnet.

– Det viktigste er ta på alvor at reformener en nærpolitireform. Når jeg sier det så smiler mange av meg ogsier jaja, vi får nå se. Men for meg er det alvorlig ment, og nettoppdette er noe av det jeg gleder meg mest til. Å få denne reformentil å fungere ute i bydelene og i bygdene. Både der det bor myefolk og der det bor lite folk, sier Vik som vet godt hva han snakkerom, når han nevner småsteder.

Politimesteren har vokst opp i Ryfylkei den lille bygda Erfjord i Suldal kommune. De siste 27 årene harhan bodd i Sandnes sammen med kona og barna.

– Jeg har vokst opp på en veldig litenplass og har bodd i en ganske stor by – og vet litt om begge deler,sier Vik som tidligere var skeptisk til å måle politiet på hvorlang tid det tar før alarmen går til politiet er framme – såkaltresponstid.

– Jeg var så heldig at jeg fikk ansvaretfor styring, ledelse og kultur i Endringsprogrammet, og da var responstidett av prosjektene. Jeg var i utgangspunktet blant dem som fryktetat det å måle responstid kunne føre til en ressursforskyvning ogat vi da bare ville bli et beredskapspoliti, på bekostning av foreksempel etterforskning, sier Vik.

Han har endret oppfatning.

– Jeg har skiftet mening fordi jeg harsett at kravet til responstid har mange fordeler. Dette fordi detvil virke dimensjonerende for hvor patruljene og tjenestestedenemå være, og fordi rask utrykning i kombinasjon med politiarbeidpå stedet vil understøtte etterforskning, sier Vik.

Rogaland er ett av tre politidistrikteri landet som har gjennomført pilotprosjektet «Politiarbeid på stedet»,de siste årene. Lydavhør på hendelsesstedet og økt bruk av mobileløsninger var to sentrale tiltak i prosjektet som viste seg å hastor suksess. Pilotprosjektet viste blant annet at lydavhørene bidrartil store besparelser for etterforskere fordi fornærmede og vitnerslipper å stille på nye avhør, og til at saker kunne ferdigstillesraskere. Politidirektoratet vil derfor innføre ordningen i allelandets politidistrikter.

– Gjennom «Politiarbeid på stedet»,i kombinasjon med kravet til responstid, vil vi få etterforsketmer effektivt og mer rettssikkert fordi vi får mye mer umiddelbare bevispå lyd, og kanskje også på bilde, og også journalført og skrevetrapport ute på åstedet, sier politimesteren.

Han peker også på at flere forhold harbetydning for å effektivisere politiet.

– I tillegg til responstid og «Politiarbeidpå stedet» er det viktig at den mer hardkjernede delen av etterforskningsfagetopprettholdes. Og det mest sentrale i politireformen er forebygging.Hovedutfordringen er å balansere innsatsen og ressursbruken mellomkravet til respons og kravet til etterforskning og forebygging. Klarervi å finne den balansen, så har vi truffet. Og det skal vi klare,sier Vik.

Varikke nervøs

Han mener det er bra at politiet ogsåhar oppgaver innen sivil rettspleie og utlendingsforvaltning.

– Det er viktige områder i seg selv,men det fine er at disse oppgavene støtter opp om de oppgavene vihar. Sivil rettspleie handler litt om at politiet, og særlig lokalpolitiet,representerer en annen tilnærming til publikum. Å hjelpe folk somer i gjeldskrise er også politiarbeid, ikke bare den uniformertemyndighetsutøvelsen. Politifolk er flinke til å hjelpe folk ut avalle slags kriser. Og det å lede krisehåndtering i den fulle breddenhar jeg sans for. Det er også med på å styrke begrunnelsen for åvære et lokalpoliti, sier Vik.

Under søkeprosessen på politimesterstillingenei fjor høst haglet kritikken fra motstanderne av Justisdepartementetskrav til mastergrad, og fortrinnsvis i rettsvitenskap, for å væreansett kvalifisert til å bli politimestere i de 12 politidistriktenesom Norge i dag er delt inn i. Blant andre Politiets Fellesforbund stosterkt på viktigheten av at en politimester må ha politifaglig bakgrunn.

Mens debatten raste på sosiale medier,på fjernsyn og i aviser, var det særlig en av søkerne som sto fjellstøtt.Politimesteren i daværende Rogaland politidistrikt, Hans Vik. Hanviste seg å bli den eneste søkeren på politimesterstillingen i detnye Sør-Vest politidistrikt, og har både politifaglig bakgrunn ogmaster i rettsvitenskap.

– Så du var ikke det minste nervøs forom du ville bli politimester i det nye Sør-Vest politidistrikt?

– Nei, absolutt ikke. Ikke så lengejeg stod alene på lista. Jeg har begge deler og det er absoluttingen ulempe. Jeg tenker at det å ha hatt skoene på, og å vite hvasom skjer der ute i virkelighetens verden, har en egen verdi. Selvom det er lenge siden jeg var ute i gatene og det har skjedd myesiden den gang. Noe som gjør at jeg er veldig forsiktig med å skrytepå meg kunnskap om hvordan ting er ute nå, sier Vik som føler segtryggere på den rettslige arenaen i politiet.

– Jeg er nok mer modig når det gjelderå forholde meg til å fortelle hvordan ting er i retten og er nokmer kompetent til å ha synspunkter på hva som skjer i påtalemyndighetensom jeg er ansvarlig for. Det er tross alt ikke så lenge siden jeggikk i retten og jeg er fortsatt innom saker den dag i dag, knyttettil metodebruk, kommunikasjonskontroll og slikt. Men selv om jegføler meg mer oppdatert på straffesaksbehandling enn operative spørsmåler mitt poeng at det kjennes godt å ha kjent på hvordan ting virkerute, hva det vil si å jobbe nattevakter, å ha vært ute på patruljer,å ha vært på åsteder og ha snakket med vitner og på en måte se bådemulighetene, men også begrensningene i det man kan få gjort ute,sier Vik.

Han mener den brede bakgrunnen gir haminnsikt som er viktig i stillingen som politimester.

– Den som er politimester eller sjef,må være den som får ting gjort. Ledelse handler om å ta ansvar,og ansvar er noe personlig. Man må være det som på engelsk heter «Theultimate accountable», som uttrykker det objektive sjefsansvaret.Når man diskuterer kravet til master og kravet til juridisk og politifagligmiks tenker jeg at det å ha forståelse og kunnskap, og til og mederfaring i en god del av det du skal lede og være ansvarlig for,er trygt for meg. En slik miks oppleves veldig god, uavhengig av atjeg har den selv.

Ferdigjurist i 2000

Vik tok først befalsutdannelse og jobbeti Forsvaret i et par år på 80-tallet. Deretter gikk han på daværendePolitiskolen, var politiaspirant i Kristiansand og jobbet deretteret år som etterforsker i Oslo politidistrikt.

– Deretter jobbet jeg et år på Kriposfør jeg flyttet til Sandnes i 1989 og begynte i politiet i Stavanger.Først på ordensavdelingen, deretter på etterforskning, etterfulgt aven lang og meningsfull periode i Utrykningspolitiet, sier Vik.

Han begynte jusstudiet ved siden avjobb, under pappapermisjon, de siste to årene av studiene haddehan 90 prosent permisjon fra jobben som politibetjent i Stavanger.

– Pappapermisjon – du hadde småbarnda du studerte?

– Ja, det var jo permisjon uten lønn,men jeg fikk 5000 kroner i stipend fra Justisdepartementet så jegkan benytte anledningen nå til å takke for støtten, smiler Vik somtok 1. avdeling i 1991.

– Det gjorde jeg bare for å prøve åstudere i tillegg til full jobb. Opplevelsen var veldig bra og jegbestemte meg for å fortsette. I 1996 tok jeg 2. avdeling. Vi haddeda småbarn, men med en vennlig, fleksibel kone, og mulighet tilå tjene mye mindre noen år, så gikk det greit.

– Det høres ut til å ha vært en krevendetid?

– Det handlet om struktur og å utnyttefleksibiliteten, men også om å ha en familie og ikke minst en fleksibelkone som ga meg anledning til å gjøre slike ting. Det funket bra.Vi tjente jo selvfølgelig mye, mye mindre. 10 prosent lønn og studielån.Så lenge en setter tæring etter næring, og så lenge man har mulighettil å gjøre det, så er det muligheter. For oss gikk det egentligganske godt, sier Vik som ble sittende mye på biblioteket på Sandnes.

– I den tiden jeg holdt på var det ikkeså veldig mye obligatorisk på universitetet i Bergen. Jeg var derpå forelesninger av og til, ellers så satt jeg og leste enten påbiblioteket på Sandnes eller hjemme. Vi var i en fleksibel periodeav livet, så når jeg var hjemme med ungene var min kone på jobb.Når hun kom hjem spiste vi middag, før jeg gikk på biblioteket ellersatte meg til å lese hjemme. Kona hadde heller ikke full jobb da,så da hun hadde fri satt jeg og leste. Det var en ganske fin tidegentlig, sier Vik som tok juridisk embetseksamen i rettsvitenskapi år 2000.

– I Rogaland politidistrikt ble jegførst politiadjutant og deretter politiadvokat. Jeg jobbet litti Stavanger og litt i Sandnes. I forbindelse med forrige politireformble jeg politiinspektør og leder for en påtaleseksjon som satteut i livet prinsippet om fremskutt integrert påtale på alle lensmannskontorenei gamle Rogaland politidistrikt. Vi varierte mellom å være 5 – 7jurister med ansvar for dette, og påtaleseksjonen i Sandnes leverden dag i dag, på Bryne, sier Vik som også var visepolitimesteri gamle Rogaland politidistrikt og statsadvokat noen måneder i 2007,før han vendte tilbake som visepolitimester i 2009.

I 2011 ble han politimester i Rogalandpolitidistrikt. Før jul i 2015 ble han utnevnt til politimesteri det nye Sør-Vest politidistrikt, som i tillegg til gamle Rogalandpolitidistrikt nå også innbefatter det gamle Haugaland og Sunnhordalandpolitidistrikt.

– Vi har nå rundt 1165 stillingshjemlerog litt over 1200 ansatte. Politidistriktet består av om lag 520.000innbyggere, sier Vik.

Politidistriktet strekker seg fra Sokndalog Lund kommune i sør, til Bømlo og Fitjar i nord, og med kommuneneSuldal og Sirdal i øst.

Detolv

– Du har vært med på forrige reform,hvor 54 politidistrikter ble 27, og nå hvor de 27 har blitt til12. Føler du forresten noe forventningspress ved det å være en av12?

– Hehe, det har jo vært 12 i en historietidligere, og jeg kan se at mye kan gjøres ut av akkurat det tallet.Men jeg frykter ikke noe her. Jeg har ganske lang erfaring fra kirkeog bedehus så jeg vet «alt» om de 12, smiler Vik.

– Med din erfaring fra disse reformene,hva tenker du blir det viktigste?

– Det handler om balansen mellom oppgaveneog viktigheten av at det er en nærpolitireform. Jeg er alltid skeptisktil sentralstyring. Når det blir sagt at vi skal være ett politiså er jeg enig, men jeg mener det også skal være rom for variasjonerfordi alle forutsetninger ikke er helt like over alt. Veldig myehar skjedd i sentral politiledelse, som nå med Politiets Fellestjenester,for ikke å snakke om utviklingen av Politiets ikt-tjenester, hvorman får på plass enhetlige løsninger på mange ting. Og så lengede greier å levere det de skal til oss, så ser det bra ut. Men samtidigså er vi 12 distrikter og vi skal ikke være 12 stater i staten.Vi skal være ett politi. Men jeg forbeholder meg retten til å være0,9 og 1,1, når det er behov for noen lokale tilpasninger.

– Med færre antall politimestere blirmer makt samlet på deres hender, noe som kan gjøre at Politidirektoratetoftere trenger å ha møter med dere. Du er ikke redd for at du kommertil å sitte på flyet til Oslo hele tiden da?

– Det har jeg jo allerede gjort i femår, til og fra det som tidligere het politisjefmøter. Ikke sjeldenter flyvertinna den første jeg har snakket med morgenen, og jeg erikke gift med en. Reisingen kan nok, og vil trolig oftere, avløsesav videokonferanser. Der ligger det jo også store muligheter tilbesparelser. Selv om det nok blir noe reising uansett, da det vilvære møter i nasjonal ledergruppe, hos Politidirektoratet på Majorstuaom lag en gang i måneden. Jeg bor på Sandnes, 15 kilometer fra Solaflyplass, som har hyppige flyavganger. Rekorden min fra dynene iSandnes til POD på Majorstua er to timer og femti minutter. Slåen ring rundt Oslo og se hvor mange andre som klarer det.

– Rogaland, med Karmøy og Haugesund.Dette er jo gammelt vikingland. Er det fortsatt mange villstyringerher som du må håndtere?

– Nei kriminaliteten er vel stort settlike høy eller lav her som i resten av landet, og rogalendingener vel heller kjent for å være sindig. Rogalendingene er jo på mange måtergründere og fra gammelt av er det mye haugiansk gudsfrykt og nøysomhet. Somnøysomheten på Jæren for eksempel, hvor de legger stein på steinog begynner i én generasjon. Hvis den generasjonen ikke blir ferdig– så fortsetter neste generasjon. Og så har rogalendingene alltidhatt blikket vestover heller enn østover. Blikket har vært rettetvestover i en litt videre forstand. Vi hadde jo vikingene med etlitt tvilsomt rykte skal sies. Og man kan jo diskutere om de varsin tids mobile vinningskriminelle eller terrorister. Men poengeter jo at det er havet og kysten som har gjort at folk her har orientertseg mot England – Shetland og Skottland, sier Vik.

Som politimester i Sør-Vest politidistrikter han også sjef for Hovedredningssentralen for Sør-Norge. Han eren av fire sokkelpolitimestre, og har også såkalt sokkelansvar,med et særskilt opplæringsansvar og ansvar for kontakt med politieti Skottland i forhold til sokkelgrensene der.

– Jeg har en del kontakt med skottene,i og med ansvaret for sokkelen. Og det er ganske interessant å merkehvor kulturelt nær de egentlig er oss på mange måter. Jeg har medinteresse møtt Alex Salmond, den tidligere lederen for frihetspartieti Skottland, som ville ha løsrivelse fra Storbritannia. Han sa rettut at de så på Norge som mønsteret de kunne følge i tilfelle deskulle etablere en skotsk stat løsrevet fra Storbritannia, sierVik.

Utvandringog innvandring

Politimesteren mener for øvrig at bådeutvandring fra og innvandring til Rogaland gjennom lang tid, hargjort rogalendingene åpne for impulser utenfra.

– For 150 år siden hadde vi utvandrerne.Det var jo folk her som var økonomiske flyktninger og flyttet tilUSA, deriblant Cleng Peerson. Han reiste jo fra Rogaland. Og jegtenker at kontakten over havet både til Storbritannia og vest iUSA, og for så vidt hanseatene som var oppover kysten fra Tysklandog kontinentet, har gjort at det har ligget en kultur som har værtpreget av å være åpen for impulser fra andre steder i verden, sierVik.

Han tror det også kan ha vært en forutsetningfor at det gikk så bra når oljetiden kom til Norge.

– Med oljen kom masse rikdom – men detkunne jo også ha kommet masse konflikter. Når oljen kom på sluttenav 60-tallet og utover på 70-tallet så har alt med integrering gåttveldig fint her. Det har vært utlendinger her i 40 – 50 år, og selvom dette ikke er forskningsbasert men kun mine refleksjoner, såmener jeg slike ting gjør at det forhåpentligvis er en litt annenholdning til utlendinger hos oss, sier Vik, som peker på at integreringeni Rogaland har gått bra.

– Og hvorfor har det gått bra – jo deter fordi de har hatt arbeid. Og det tenker jeg også er en kjempeviktigforutsetning for å få folk til å samhandle og leve i fred.

– Som politi har vi en særdeles ærefulloppgave i samfunnet, da vi, ved siden av helse og utdanning, skalivareta det viktigste du kan tenke deg, trygghet, lov og orden.Og jeg sier uten blygsel at vi tar vare på velferdssamfunnet ogvelferdsstaten ved å verne om fellesgodene. Ikke minst handler detom å bidra til god integrering og spesielt i disse tidene når deter så mange flyktninger som kommer og sitter rundt på mottak. Ikkebidrar de til samfunnet, og ikke bidrar de nevneverdig til egneliv. De sitter bare der og venter på et eller annet. Det er ikkesunt. Og jeg tenker at det å få kontroll på hvem som skal være her,få ut de som ikke skal være her og for alt i verden integrere desom er og skal bli her, er kjempeviktig, sier politimesteren engasjert.

Han mener det er bra at utlendingsforvaltningfortsatt er i politiet, av flere årsaker.

– Den viktigste grunnen er at de somkommer til Norge fra utlandet, og spesielt flyktninger og asylsøkere,har et høyst berettiget og sterkt negativt inntrykk av politiet derde kommer fra. Ett av de områdene hvor Norge skiller seg ut, ogsom kanskje til og med er blant årsakene til at de kommer til oss,er at vi har rettskafne myndigheter og et velfungerende politi.Det å «tvinge» dem innom oss gir oss en mulighet til å vise politietssanne ansikt. Å vise at vi er til å stole på og at vi er deres hjelpereog beskyttere på samme måte som vi hjelper og beskytter folk somhar permanent opphold og er norske borgere, sier Vik.

Han mener politiet har en unik muligheti sin første kontakt med flyktningene.

– Vi må forklare dem hva vi forventerav dem, hvilke lover og regler de må følge, og hva de kan forventeav det norske samfunnet. Det er et voldsomt viktig poeng som ermed på å bygge tillit hos grupper som det er viktig å ha tillithos. Og som gjør at vi lettere kan oppnå dialog når vi trenger detog ikke minst få en inngang og tilgang til grupper som det ellersville være vondt å komme til, sier Vik. Som peker på at det i Rogalander et stort asylmottak på Forus med over 1000 personer.

– En politibetjent der ute har gjorten fantastisk informasjonsjobb, hvor han har fortalt alle 1000 hvaNorge er, hvilke lover og koder som gjelder her, og hva vi forventerav dem. Det har ført til et klima hvor folk kommer til ham og snakkermed ham for å fortelle og for å få vite mer. Den modellen skal viutvikle til de andre mottakene. Vi tror det er et viktig bidragtil integrering og ikke minste et bidrag til å stabilisere og åskape trygghet, lov og orden, sier Vik som røper at hans jusutdannelsehar gitt og gir ham mye glede og nytte i hverdagen.

Elskerjuridiske tekster

– Den juridiske utdannelsen gir jo fordet første utdannelse i refleksjon, drøfting for og imot samtidigsom den juridiske metoden er anvendelig på veldig mange områdersom ikke nødvendigvis er juridiske. Samfunnet er fullt av reglerog det er jo ikke for ingenting at man ser på jussen som samfunnets ingeniørkunst.Med lov skal landet bygges, men det er ikke bare med lov men medrundskriv og forskrifter og med statens personalhåndbok, hovedtariffavtalenog hovedavtalen og jeg vet ikke hva. Det er nok av regler å tolkeog jeg tar meg i at mye av det jeg jobber med handler om å tolketekster – det handler om å tolke myndighetene sine pålegg. Det erjo regler over alt. Som jurist har man forhåpentligvis gode forutsetningerfor å tolke reglene. Det å utøve skjønn i forhold til en regel erjo også noe som er anvendelig i veldig mange sammenhenger, sierVik som har en helt spesiell «lidenskap».

– Jeg liker juss som fag veldig godtog er blant dem som kan finne glede i å lese Retstidende. Også påsaksområder som jeg ikke nødvendigvis jobber med i det hele tatt.Det å lese presise og flotte juridiske tekster og presiseringerav regler er en kunstform jeg har sans for. For eksempel Retstidendebyr på mange godbiter som utmerker seg ved korte, poengterte ogpresise formuleringer av ganske kompliserte regler. Andre kan brukeside opp og side ned på det samme. Noe å lære av! Nå er det ikkeslik at jeg bruker mye tid på å smuglese Retstidende, men det ernoe med formuleringene og språket jeg liker, sier Vik.