Arbeidslivkriminalitet – Ikke lønnsomt å være lovlydig

Under Arendalsuka fortalte Skatteetaten, Arbeidstilsynet, NAV og politiet om hvordan de samarbeider for å forsøke å sette arbeidslivskriminelle ut av spill. Og hvilke utfordringer de har.

Bjørn Marhaug er koordinator for det som skal være hovedstadens spydspissenhet mot arbeidslivskriminalitet, A-krimsenteret. Det er slike sentre flere steder rundt i landet, der NAV, Arbeidstilsynet, Skatteetaten, politiet og andre offentlige kontrolletater samarbeider for å redusere kriminaliteten i arbeidsmarkedet.

Marhaug fortalte om en rekke utfordringer i denne kampen.

– Lover og regler er ikke tilpasset den virkeligheten vi møter. Vi ser at taushetsplikten beskytter kriminelle og at advokater og regnskapsførere hjelper kriminelle.

Han fortalte om omfattende dokumentfalskneri, svarte penger som reinvisteres i annen kriminell aktivitet og at legal og illegal virksomhet blandes.

– Seriøse aktører vegrer seg for å tipse om en del forhold de ser på grunn av frykt og trusler.

Dette med fiktiv fakturering har vært kjent lenge.

– Men en trend som nå er på vei opp er det som kalles payback, det vil si at arbeidstakere som får «lønn» må betale pengene tilbake. Alt kan se bra ut på papiret. Dette er kontantbasert der all lønn hentes ut i kontanter. Her kan vi også oppleve at kameraene ved minibankene som brukes plutselig ikke virker lenger og at man ikke får oversikt over hvem som disponerer og bruker kort og kontoer.

Marhaug sa at det er store utfordringer som handler om deling av informasjon mellom etatene.

– I dag er det ikke lønnsomt å være lovlydig.

Helle Hartz Hagen er koordinator for A-krim senteret i Tønsberg. Også hun pekte på utfordringene ved deling av informasjon.

– Vi har heller ikke felles systemer. Samlokalisering er ikke nok, de enkelte etatene må også forplikte seg til å følge opp, sa hun.

Politiet trenger kompetanse

Fagdirektør Atle Roll-Matthiesen i Politidirektoratet var enig i at det er utfordringer med arbeidslivskriminalitet.

– Og det er en trussel mot samfunnet. Men regelendringer tar tid. Det er nok mye å gå på her. Men det er ofte krevende saker. Se bare på Lime-saken, som har bundet opp store ressurser over lang tid. Vi ser også at det er store forskjeller hvordan disse sakene behandles rundt om i landet, sa Roll-Matthiesen, som mente at politireformen vil bøte på det siste.

– Vi trenger fagmiljøer og riktig kompetanse for å løse disse sakene, sier han.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) deltok også i debatten om arbeidslivskriminalitet.

– Denne kampen handler om ressurser, men ikke bare det. Det dreier seg også om hjemler, kompetanse, metoder og internasjonalt samarbeid. Og om hvordan vi styrer etatene og hvilke mål de skal ha.

Storingsrepresentant Truls Wickholm (Ap) mente det må ses på taushetsplikt.

– Vi kan ikke ha det sånn at for eksempel en advokat kan bidra til å skjule kriminell aktivitet eller hjelpe kriminelle.

Kjersti Monland (ytelsesdirektør i NAV), Trude Vollheim (direktør for Arbeidstilsynet), Maj Hines (advokat i NHO), Hans Christian Holte (skattedirektør) og Trude Tinnlund (LO-sekretær) deltok også i debatten og var enig om at etatene må samarbeide bedre.

– Men ting går for sakte i dette arbeidet. Blant annet er taushetsplikten et problem. Og dette er ikke en personverndebatt. En annen utfordring er hvem som skal bestemme og ta avgjørelsene i dette samarbeidet, sa Trude Tinnlund.