Erfaren
dommer advarer mot tøffe personlige skjebner i tvistesaker – Har mye å tjene på å løse konflikter utenfor domstolene

Ruth Anker Høyer har som dommer reagertpå skjebnene som utspilte seg foran henne i rettsalen gjennom alledisse årene. Hun ønsket å finne de kalde fakta i tvistesakene, slikat personer i konflikt selv kan se hva de risikerer ved å ta sakentil domstolene. På eget initiativ undersøkte hun derfor hva partenemåtte ut med i saksomkostninger etter et tap i lagmannsretten.

– I mine 20 år som tingrettsdommer ognå som ekstraordinær lagdommer har jeg sett mange mennesker i konflikt.Det har ofte vært tøffe tak for partene, og rettsprosesser som endermed en dom, skjerper ofte frontene mellom partene. Min oppgave somdommer er å avsi en dom, som ofte gjør den ene til seierherre ogden andre til taper. Det avgjørende for dommens utfall er bevisenesom føres i retten og jusen, ikke partenes evne til å bære et tap,sier Anker Høyer.

Hun peker på at årsakene til at det oppstårkonflikter kan være mange.

– Det kan være som følge av kjøp av bileller bolig som ikke holder mål. Personen skulle arve, men mor bestemtenoe annet. Det nye taket lekker. Personen har kommet til skade ogkrever erstatning. Han eller hun blir skilt og de blir ikke enigeom det økonomiske oppgjøret, sier Anker Høyer som forteller at hunsom dommer altfor ofte opplever at omkostningene ikke står i rimeligforhold til selve tvistesummen.

– I tillegg til kronene kan det kostedyrt på det menneskelige plan i form av tidsbruk, bekymringer oguro for resultatet og omkostningene. Selv i mindre sivile sakerkan domstolsbehandlingen strekke seg over flere år, når de går ito rettsinstanser. Og verste scenario: du, som saksøker eller saksøkt,taper saken og må betale motpartens sakskostnader i tillegg tildine egne. Som dommer opplever jeg altfor ofte at omkostningeneikke står i rimelig forhold til selve tvistesummen, sier Anker Høyer sombegynte som dommer i Oslo tingrett i 1994. Før det var hun blantannet privatpraktiserende advokat.

Som en følge av sine observasjoner gjennomet langt yrkesliv bestemte Anker Høyer seg for å foreta en empiriskundersøkelse av hvilke beløp den som taper saken i lagmannsretten,risikerer å bli idømt.

– Undersøkelsen omfatter 117 sivile dommeravsagt i 2015 av Borgarting lagmannsrett, gjennomført på én ellerto rettsdager. Saker hvor stat eller kommune er part, og saker derén eller begge parter har fri sakførsel, er ikke tatt med, sierhun.

Liktutfall i 8 av 10 saker

I hver fjerde sak ble det ikke idømtsakskostnader.

– Dette er gjerne familiesaker, oppsigelsessakereller saker der tungtveiende hensyn tilsier at tapende part ikkeskal betale motpartens sakskostnader. Det kan også være saker derretten har vært i tvil om resultatet, sier Anker Høyer.

Hvilken betydning en anke har for utfalleti slike saker kan også være tvilsom, viser resultatet av undersøkelsen.I åtte av ti saker kom lagmannsretten til samme resultat som tingretten.Risikoen for at sakskostnadene øker er altså langt større enn sjansen forå nå frem med en anke.

Undersøkelsen viste at den som taptesaken i lagmannsretten, måtte ut med et sted mellom 300.000–700.000kroner til dekning av egne og motpartens sakskostnader.

– I de 57 sakene hvor det gikk klartfrem hvilke summer tvisten dreide seg om, varierte de totale sakskostnaderfra 5 prosent til 325 prosent av tvistesummen, med et mediantallpå 35 prosent, sier Anker Høyer.

Hun mener det er en kostbar risiko åla domstolene løse mindre tvistesaker. Anker Høyer gir et eksempelpå hvordan en slik sak kan oppleves for en person som går til sak:

– Advokaten mener du har en god sak,uten å garantere noe som helst. Hun har fortalt om sin timepris,men kan ikke si hva det vil koste hvis saken går helt til lagmannsretten,og du taper med sakskostnader. Men det er jo ingen grunn til å troat dette blir resultatet, og du setter fortrøstningsfullt i gangi rollen som saksøker.

Det kan også være at du får et brev iposten med et varsel om stevning. Løser ikke konflikten seg gjennomforhandlinger, må du (dvs. din advokat, red anm) skrive et tilsvarinnen tre uker. Du er nå tildelt rollen som saksøkt. Rettssakenekan strekke seg over flere år når de går i to rettsinstanser, ogverste scenario: du taper saken og må betale motpartens sakskostnaderi tillegg til dine egne, sier Anker Høyer som mener et stort ansvarpåhviler advokatstanden i disse sakene.

– Undersøkelsen viser at mange av sakenesom kommer til lagmannsretten ikke burde vært brakt inn for domstolen.Jeg håper at både advokatene og partene kan få nytte av min undersøkelsesom kan gi en indikasjon på hvor stor økonomisk risiko man løperved å bruke domstolene i mindre tvistesaker. Det er både et økonomiskog menneskelig høyrisikoprosjekt å gå til domstolen med en tvist,sier Anker Høyer som imidlertid peker på at det finnes alternativetvisteløsningsmuligheter.

Alternativetvisteløsninger

– Det finnes en rekke bransjenemndermed like antall representanter fra nærings- og forbrukerinteresser.Disse tvisteløsningene er stort sett kostnadsfrie, og partene trengerikke bistand fra advokat. Forliksrådet megler i alle slags tvisterog avsier også dommer i noen saker. Forliksrådet er obligatorisk startstedhvis tvistesummen er under 125.000 kroner og ikke begge parter har advokat,sier Anker Høyer som kan fortelle at nye muligheter er på trappene.

– Etter pålegg fra EU er det nå fremmetet lovforslag (Prop. 32 L (2015 – 2016, red. anm.) om å etablereet rimelig utenrettslig klagebehandlingstilbud for tvister om salgs-eller tjenesteavtaler mellom forbruker og næringsdrivende. I denforbindelse foreslås også en ny lov om klageorganer for forbrukersaker,hvor det åpnes for at også næringsdrivende får klageadgang.

I tillegg fremmet Advokatlovutvalgeti mars 2015 et forslag (NOU 2015:3, red.anm.) om å oppheve advokaters/juristersrettsrådsmonopol, med den begrunnelse at dette kan åpne for nyetilbud innen forliksløsninger og meglingsordninger, skape økt konkurranseog gi større muligheter for lavterskel tvisteløsningstilbud, sierAnker Høyer som konkluderer på følgende måte:

– Å la domstolene løse en konflikt, innebæreraltså en stor, økonomisk risiko. Etter min mening må det derfori mindre sivile tvister satses ytterligere på kvalifiserte, lett tilgjengeligeog rimelige tvisteløsninger. Arbeidsmetoden bør være megling, med muligheterfor å avgjøre tvisten med rettskraftig virkning, hvis meglingenikke fører frem. Et godt utgangspunkt for pragmatiske forliksløsningerer at partene slipper mesteparten av de kostnader de blir påførtved dagens rettssaker, sier Anker Høyer.

Ingen av sakene i undersøkelsen ble innledningsvisbehandlet etter småkravprosess-sporet og tvistesummen i sakene beløpseg derfor til verdier på over 125.000 kroner. Tvistesaker i sakermed verdi på opp til 125.000 kroner behandles i første «instans» iforliksrådene, med «ankemulighet» til tingretten.

– Det er imidlertid svært få – og skalvære svært få – som tillates anket til lagmannsretten, sier AnkerHøyer.

Hun mener at forliksrådene kan bli etgodt tvisteløsningsorgan hvis de tre lekdommere erstattes med énperson med erfaring som jurist og mekler, ansatt av offentlig myndighet.

– Dette vil nok forutsette en form forregionalisering av forliksrådene.

Hun og hennes mann Jon Bonnevie Høyerhar skrevet artikkel i Lov og Rett, 05 – 06/2008 om dette, med tittelen«Forliksrådet – fra lekmannsdomstol til kvalifisert tvisteløsningsorgan?».

Etterlyserlavpriskonsept

Anker Høyer mener det ville være nyttig,ikke bare for de som trenger rettshjelp, men også et profitabeltforretningskonsept for advokater, å etablere et lavpriskonsept etterKiwi/Rema1000-prinsippet.

– Det går på rettssikkerheten løs hvisman må være rik eller spesielt vågal for å engasjere advokat i saker,hvor man mener man har rettigheter. Jeg tror det kan være en stordel av befolkningen som kan ha behov for hjelp fra advokat, utenat de føler at de har råd til å betale advokathonorarer på opptilflere tusen kroner timen. Jeg er overbevist om at det vil være etøkonomisk grunnlag for advokater som vil tilby bistand til en billigerepenge i et annet, rimeligere konsept enn i dag. Ved å redusere utgiftertil fysiske møter med partene ved å erstatte disse med kommunikasjonpr epost, Skypesamtaler eller andre løsninger via internett, byggeopp arkiver med maler og standarder, vil det være mulig å gjøreting raskere og rimeligere. Da ville flere kunne få relevantbistandtil å få løst sine tvister, gjerne gjennom megling. Slike konsepterville kunne hjelpe flere som i dag ikke har råd til å kreve sinrett, sier Anker Høyer.