Vant frem i Høyesterett – Håper flere får prøvd sine saker for domstolene etter denne avgjørelsen

Det var i juni 2015 Leif Ingar Engesæthtok ut søksmål mot en boligentrepenør med krav om erstatning forbrudd på en kontrakt om kjøp av en boligeiendom. Entrepenøren fremmeti tilsvaret begjæring om at Engesæth skulle pålegges å stille sikkerhetfor mulig sakskostnadsansvar etter tvisteloven § 20 – 11. Bakgrunnenvar at han i lengere perioder tilbrakte sin tid i Hellas.

Etter nederlag i tingrett og lagmannsrettanket Engesæth til Høyesterett og gjorde gjeldende at kravet omsikkerhetsstillelse strider mot diskrimineringsforbudet i EØS-avtalensartikkel 4. Entrepenørselskapet bestred i sitt tilsvar at diskrimineringsforbudetvar brutt. Selskapet viste til at det ikke var tale om forskjellsbehandlingpå grunnlag av nasjonalitet, og at tvistegjenstanden i saken faltutenfor EØS-avtalens virkeområde fordi saken gjelder påstått kontraktsbruddi forbindelse med salg av en eiendom i Norge.

Sikkerhetsstillelse for sakskostnadsansvarer regulert i tvisteloven §20 – 11 første ledd, som lyder:

«Saksøkte kan kreve at en saksøkersom ikke har bopel i Norge, stiller sikkerhet for mulig ansvar forsakskostnader i instansen. Sikkerhet kan ikke kreves hvis det ville stridemot en folkerettslig forpliktelse til å likebehandle parter bosatti utlandet og parter bosatt i Norge, eller dersom det ville virkeuforholdsmessig ut fra sakens art, partsforholdet og forholdenefor øvrig».

Høyesteretts ankeutvalg skriver følgendei kjennelsen om denne bestemmelsen:

«Etter andre punktum kan sikkerhetsstillelsealtså ikke kreves hvis det vil stride mot en folkerettslig forpliktelsetil likebehandling. Norge er forpliktet etter EØS-avtalen. Påleggom sikkerhetsstillelse kan dermed ikke gis hvis dette vil stridemot Norges forpliktelser etter denne avtalen», heter det blant iannet i kjennelsen som peker på at det i norsk kommentarutgave omEØS-avtalens artikkel 4 står følgende: «Enhver forskjellsbehandlingpå grunnlag av nasjonalitet skal være forbudt innenfor denne avtalensvirkeområde, med forbehold for de særbestemmelser den selv gir».

«Indirekteforskjellsbehandling»

«Spørsmålet blir etter dette om artikkel4 er til hinder for et krav om sikkerhetsstillelse her. Ankemotparten(entreprenøren, red.anm.) har for det første gjort gjeldende atdiskrimineringsforbudets rekkevidde er begrenset til forskjellsbehandlingpå grunnlag av nasjonalitet», skriver Høyesteretts ankeutvalg ikjennelsen.

Etter en vurdering av en tidligere domi EFTA-domstolen med benevnelsen, Dr Kottke-saken, og etter å havurdert korrespondansen i den verserende saken mellom ESA og Justisdepartementetsom Juristkontakt tidligere har omtalt, og også omtaler i denneutgaven skriver Høyesteretts ankeutvalg videre:

«Forbudet i artikkel 4 retter seg altsåogså mot indirekte forskjellsbehandling, det vil si en diskrimineringsom ikke direkte retter seg mot nasjonalitet, men hvor virkningener en bedre behandling av egne borgere. Et krav om at saksøkerebosatt i utlandet må stille sikkerhet, vil typisk ramme utlendinger,og kan derfor innebære en slik indirekte forskjellsbehandling. Vier derfor innenfor anvendelsesområdet til EØS-avtalens artikkel4», skriver ankeutvalget.

Høyesteretts ankeutvalg sier seg enigmed entreprenørselskapet i at tvisteloven « 20 – 11 må forstås slikat sikkerhetsstillelsen ikke er i strid med EØS-avtalen, dersomtvistegjenstanden faller utenfor avtalens virkeområde. Ankeutvalgetlegger imidlertid til grunn at tvistegjenstanden i saken ikke faller utenforEØS-avtalens virkeområde.

«Investeringer i fast eiendom regnessom kapitalbevegelse i EU-rettens forstand», skriver ankeutvalgetog refererer blant annet til tidligere rettsavgjørelser i EU. Ankeutvalgetskjennelse fortsetter videre:

«Etter utvalgets syn er det ikke grunnlagfor å vurdere dette annerledes under EØS-avtalen. Slik utvalgetser det, kan det heller ikke ha betydning at Engesæth er selger –og ikke kjøper – av eiendommen. Saken gjelder like fullt den økonomiskeforbindelsen mellom partene innenfor EØS-området, og kravet om sikkerhetsstillelse innebæreren indirekte restriksjon på retten til fri bevegelse av kapital.Utvalget legger til at EFTA-domstolen i Dr. Kottle-saken avsnitt18 synes å ha lagt til grunn et krav om sikkerhetsstillelse i segselv faller innenfor EØS-avtalens virkeområde, uavhengig av denunderliggende transaksjonen. En sakskostnadsavgjørelse fra norskdomstol kan tvangsfullbyrdes i Hellas. På den bakgrunn finner ankeutvalget atsikkerhetsstillelsen bryter med EØS-avtalen artikkel 4 (…). Lagmannsrettens kjennelsemå etter dette oppheves», skriver ankeutvalget i kjennelsen.Dermed må saken tilbake til tingrett og lagmannsrett.

Selvprosederende

– Det er første gang dette spørsmåleter bragt opp til Høyesterett og rundturen tilbake i de tidligererettsinstansene er ren formalia etter at Høyesteretts ankeutvalghar gjort sine tolkninger og kommet med sine konklusjoner. Jeg varsikker på at en slik sikkerhetsstillelse var i strid med EØS-regleneog bestemte meg for å anke hele veien. Det er noe ganske galt medet system hvor enkelte kan avkreves sikkerhet og kanskje dermedikke har råd til å få sin sak prøvet for retten, mens andre, sombor og oppholder seg i Norge slipper å bli avkrevet slik sikkerhet,sier Engesæth som har vært selvprosederende gjennom hele rettsprosessen.

Han hadde en master i sosialøkonomifra Blindern i 1976 fra før av, hvoretter han arbeidet i Utenriksdepartementethovedsakelig med handelspolitiske spørsmål innenfor FN, OECD ogWTO, og tok i fjor vår master i rettsvitenskap som 66-åring etterå ha gått opp som privatist.

Parallelt med at han kjempet mot kjennelsenesom påla ham å stille sikkerhet for saksomkostninger studerte hanjus og utførte sitt arbeid innen shipping, finans og forsikring.

– Jeg spesialiserte meg på EØS-rettenfordi jeg driver internasjonal business, sier Engesæth.

– Du utdannet deg til jurist i voksenalder?

– Ja, men det er i en alder av 66 atdu skal dra til vettu, sier en fornøyd jurist med et hint til WencheMyhres velkjente sang.

Juristkontakt ba om en kommentar fraESA til kjennelsen fra høyesteretts ankeutvalg og om den kan fånoen innvirkning på vurderingen av om tvistelovens § 20 – 11 erå anse for å være i strid med EØS-avtalen, og fikk følgende svarfra «Press & Information Officer i EFTA Surveillance Authoritu(ESA), Andreas Kjeldsberg Pihl.

«Åpningsbrevet konkluderer som kjentmed at den aktuelle bestemmelsen i tvisteloven er i strid med EØS-avtalen.Kjennelsen fra Høyesterett er et eksempel på hvordan denne bestemmelsenanvendes. Det endrer ikke konklusjonen i åpningsbrevet, som gjelderutformingen av bestemmelsen i seg selv».

Vi stilte det samme spørsmålet til Justis-og beredskapsdepartementet og fikk følgende til svar fra Lovavdelingen:

«Den nevnte kjennelsen fra Høyesterettsankeutvalg 19. februar 2016 synes i utgangspunktet å legge til grunnat rettstilstanden etter tvistemålsloven § 182 er videreført i tvisteloven§ 20 – 11, men departementet vil eventuelt komme nærmere tilbake dettei høringsforslaget».