Konferanse satte varsling på dagsorden – Folk får ødelagt livet sitt

Varsling var hovedtema under Juristforbundets tillitsvalgtkonferanse i Larvik. Blant foredragsholderne var Kjetil Rekdal. Han er 2. nestleder i Unio og leder av Politiets Fellesforbund Vest. Beslutningen om å ikke kunne anbefale medlemmene å varsle har Politiets Fellesforbund tatt i kjølvannet av varslingen i Monica-saken og de andre varslingssakene i Hordaland.

– Dette har vært meget krevende saker. Vi ser at varsling går på helsa løs og kan rett og slett ikke anbefale medlemmene våre å gjøre det, sier han.

Han pekte også på at justissektoren kommer dårligst ut i FAFOs siste varslingsundersøkelse.

Beslutningen om å ikke kunne anbefale varsling til medlemmene møtte reaksjoner fra salen under tillitsvalgtkonferansen. «Vi krever at mennesker møter opp i domstolen som vitner. Da høres det ikke bra ut at Politiets Fellesforbund sier dette til medlemmene sine», sa en politijurist fra salen og også Juristforbundets president Curt A. Lier uttrykte skepsis til anbefalingen, selv om han mente det er grunn for varslere til å tenke seg godt om på forhånd.

Kjetil Rekdal forsvarte beslutningen og mente at vernet for varslere er for dårlig.

– Før disse sakene hadde jeg ingen erfaring med varsling. Men vi har gjort ekstreme erfaringer etter varslingssakene vi har hatt i Vest. Alle er preget av det, sa han.

– Sakene har vært meget ødeleggende. Politidistriktet lå med brukket rygg etterpå. Hadde vi vært en privat virksomhet hadde vi gått konkurs.

Han ønsker en «havarikommisjon» etter Hordaland-sakene.

– Granskingene som er gjennomført blir for fragmenterte. Man ser ikke helheten, mener Rekdal.

– Vi ønsker også et nasjonalt varslingsombud. Nøytrale og objektive organer må inn i sakene og vernet må styrkes. Vi ser også at håndteringen av en del varsler tar altfor lang tid. Varslingssakene utløste en enorm frykt for å gjøre feil. Det går på bekostning av skikkelig ledelse.

Konsekvensene for de involverte har vært dramatiske.

– Folk er blitt stigmatisert. Folk har søkt hundrevis av jobber uten noe resultat. Vi har måttet hente inn krisepsykolog. Vi snakker om at mennesker har fått ødelagte liv, sa han.

Curt A. Lier, president i Juristforbundet, minnet om Juristforbundet hadde medlemmer på «begge sider» i sakene i Hordaland.

– Vårt hovedfokus er varslervernet, men vi prøver også å nyansere bildet. Det er kanskje ikke et budskap som er lett å nå ut med. Fra Juristforbundets side har vi har medlemmer som det er blitt varslet på som har vært utsatt for et helt vanvittig press, sa Lier.

– Også vi har fått noen erfaringer vi har tatt lærdom av etter disse varslingssakene. Ikke minst hvor krevende det er å være lokalt tillitsvalgt i slike situasjoner.

Gikk gjennom dommer

Advokat Anne Marie Due i Advokatfirma Hjort deltok også under konferansen, og gjennomgikk arbeidsmiljølovens varslingsregler. Hun har erfaring fra flere varslingssaker.

– Det er ingen tvil om at sakene er belastende for både varsler og den det blir varslet om.

I saker om varsling som går i domstolene står striden som regel om varslingen er forsvarlig og om det kan være snakk om gjengjeldelse.

– Dette med forsvarlig fremgangsmåte har skapt utfordringer. Et internt varsel er normalt forsvarlig, men jeg vil si at ekstern varsling er risikosport. Ekstern varsling kan være forsvarlig dersom en intern varsling ikke hjelper eller hvis det er uhensiktsmessig. Jeg sier ikke at ekstern varsling ikke kan vurderes som akseptabelt, men vi ser at det kan bli et problematisk rettslig spørsmål.

Når det gjelder gjengjeldelse mot varsler er loven klar: Det er forbudt.

– Dommer fra slike saker viser likevel at hvorvidt det dreier seg om gjengjeldelse vurderes ganske strengt og at det må være en helt klar årsakssammenheng mellom et varsel og for eksempel en omplassering. Domstolene er presise på hva som er det rettslige temaet i saken.

Som arbeidsretteadvokat har hun mange varslingssaker og granskinger. Hun har erfaring med å representere begge sider i slike saker.

– Sett fra mitt ståsted er varslingsinstituttet strålende. Men jeg ser også at varslinger ofte er en del av en større konflikt og at det har rot i denne konflikten. Varslingssaker kan lamme en virksomhet totalt. Ofte er arbeidsgivere engstelige for hvordan det skal håndteres. Da kommer det gjerne inn advokater. Og da koster det skjorta, sier hun.

– Slike saker kan være god butikk og ofte er advokatene de eneste som tjener på det til slutt. Det må man tenke på, sier Due.

– Advokatene må opptre ansvarlig og arbeidsgiver må ta litt mer regi i disse sakene. Man kan ikke overlate alt til advokater, som definerer sitt eget mandat. Vi skal passe oss for misbruk som gjør at hele varslingsinstituttet svekkes, sier hun.