– Flere utfordringer

– Skal domstolen holde fast på en ambisjonom å delta i den transnasjonale, europeiske rettslige diskusjonengjennom å bruke av budsjettet til å oversette egne dommer til engelsk.Dette var viktig for Schei, og jeg tror Øie mener at Norge bådekan og må bidra til europeisk rettsutvikling slik domstolen hargjort de seneste årene.

Høyesterett har ikke klart å få de storeøkonomiske sakene ut av voldgiftssfæren og inn i egen saksportefølge.Dette til tross for at temaet har fått stor oppmerksomhet. Skalman ha en sjanse til å lykkes, må man gjennom sammenslåing skape19 førsteinstansdomstoler med intern spesialisering, og digitalisererettsprosessen. Først da kan man få store økonomiske saker inn fordomstolsystemet, slik at den ender hos Høyesterett. Øie må derforalliere seg med Domstolsadministrasjonen i denne saken for å utøvepress på politikerne.

Høyesterett må bli mer oppmerksom påikke bare immigrasjonssaker, men mist 20 000 andre sivile aker idag blir løst av nemnder. Det vil si at flere sivile saker får sin løsningutenfor enn innenfor domstolsystemet. Høyesterett må derfor bevistprioritere nemnd-saker i silingsprosessen, slik at de i langt størregrad enn nå skaper anvendelige prejudikat for denne typen mindre,men i volum særs viktige sivile saker. Her må Øie ta ansvar foren bevisstgjøring internt i Høyesterett.

Viktigst av alt, må Øie og Høyesterettbestemme seg for hvilken domstol den vil være. Kjernen i spørsmåleter hvor aktivt Høyesterett vil utvikle norsk rett. For når Høyesterettutvikler norsk rett gjennom tolking av Grunnlovene på felt der lovgiver selvikke har sett behov for en slik utvikling verken før eller etterHøyesteretts avgjørelse, tar domstolen steget over i konstitusjonsdomstolenesrekker. Når så dette skjer flere ganger i året, og blir en så triviellaffære at det skjer i avdeling og ikke i storkammer eller plenum,så blir Høyesteretts karakter som konstitusjonsdomstol dominerendeselv om slike saker ikke dominerer saksmassen. Og får Høyesterettkarakter av å være en konstitusjonsdomstol, så må den ha en konstitusjonsdomstolspolitiske legitimitet. Og det kan den bare få med politiske dommerutnevnelser.Vil Øie ha det, spør Sunde retorisk.