Riksadvokaten understreket
betydningen av ungdomsstraff
– Et tiltak i rett tid

Bruken av ungdomsstraff som reaksjonfor å gi unge sjansen til å styre unna en lang og hard kriminellløpebane er viktig i en tid hvor det ellers er høyt fokus på strengestraffer, mener riksadvokat Tor-Aksel Busch.

Dette kom frem da riksadvokaten nyligsnakket til deltakerne på Justisdepartementets erfaringskonferanseom ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Konfliktrådets nettside,konfliktraadet.no, gjengir riksadvokatens positivt ladede innleggom bruken av ungdomsstraff på konferansen, men skriver at Buscher bekymret for konsekvensene dersom ungdomsstraff ikke skulle viseseg å gi den virkningen man håper på.

– Vi har sett en dramatisk endring avstraffenivået i Norge de siste ti årene. Mens en full ungdom somforgrep seg på ei full jente fikk 120 dagers fengsel for få år siden,så vil den samme handlingen gi fire års fengsel om kort tid. Innføringenav ungdomsstraffen har nærmest vært en forutsetning for at vi kunnekomme med de nødvendige straffeskjerpelsene, sa Tor-Aksel Buschpå erfaringskonferansen.

I sitt innlegg til de om lag 220 deltakerefra blant annet kriminalomsorg, barnevern, politi og konfliktrådtok riksadvokaten for seg utviklingen i Norge de siste årene. Hanmente vi har fått et kaldere samfunn der vi fokuserer mer på straffenn vi ser gjerningspersonen. Og at det i det bildet er viktig åha en type reaksjon som gir ungdom bistand slik at de gis reellemuligheter til å endre kurs.

Advartemot symbolpolitikk

På Konfliktrådets hjemmeside heter detvidere: «Men samtidig som hans kontor har jobbet for å heve straffenivåetfor enkelte kriminelle handlinger, advarte han politikerne mot dethan karakteriserte som «symbolpolitikk» og viste til forslageneom å heve den strengeste straffen i Norge fra 21 til 30 år – oglandssvik fra 30 til 40 år. I forkant av slike forslag, mente handet måtte til en grundig vurdering av resultatet av et alleredehevet straffenivå, og hilste velkommen at Nordlandsforskning alter satt i gang med å evaluere de nye ungdomstraksjonene til trossfor at de bare har vært iverksatt i drøye tre år.»

Busch siterte fra underveisrapportenfra forskerne om ungdommer som gjennom ungdomsstormøte møter altfra fornærmede til offentlige instanser, krav i ungdomsplanen sommå oppfylles – og oppfølgingsteamet som følger ungdommene tett gjennommåneder og år. Ingen kan være uenig i dette opplegget, sa Busch– men hadde likevel en advarende finger til dem i salen som jobbertverrfaglig for å få det til. I vår verden med utfordringer på teknologi,terror, økonomi og annet står mye på spill.

– Resultatene med ungdomsstraff og oppfølgingmå være så gode – at vi ikke har råd til å la være. Hvis ikke erjeg redd andre reaksjoner vil trenge seg fram. Det arbeidet deregjør er så viktig. For meg er ungdomsstraff og ungdomsoppfølginget viktig og riktig tiltak – og det er et tiltak i rett tid, sariksadvokat Tor-Aksel Busch fra talerstolen.

Samarbeid

Konferansen som hadde «Gjenopprettendeprosesser og tverretatlig samarbeid» som tema, ble åpnet av statssekretærVidar Brein-Karlsen og direktør for konfliktrådet, Lise Sannerud.Det er konfliktrådet som forvalter straffereaksjonene for ungdomog Sannerud sa i sin åpningstale til deltakerne at for å nå måletom rehabilitering av unge lovbrytere, er vi alle avhengig av hverandreskompetanse. Gjennom samarbeid er det større sjanse for å finne denrette reaksjonen og skreddersy den ungdomsplanen som gi mestringsfølelseog motvirke ny kriminalitet. Hun viste til 16 år gamle Flint fraRogaland som nettopp er ferdig med sin ungdomsoppfølging.

– I alt ni instanser var med i ungdomsstormøtetil Flint – blant annet politi, buffetat, Alternativ til vold, barnevernstjenestenog andre. Da snakker vi samarbeid og felles ansvar! Og det var samarbeidetsom gjorde sitt til at Flint i dag lever et helt annet liv enn hangjorde for et år siden. Skole og «bilmekking» er hans fokus i dag– ikke rus, vold og trusler, sa Lise Sannerud.