– Dommernes uavhengighet må styrkes 

Domstolkommisjonen skal utrede Norges domstolers organisering. Mandatet omfatter blant annet å vurdere om det bør gjøres endringer i systemet for styring av domstolene – blant annet hvilket forhold det bør være mellom Stortinget og regjeringen på den ene siden, og domstolene som statsmakt og Domstoladministrasjonen på den andre. 

Utvalget ble nedsatt i fjor høst skal levere sin utredning innen august 2020. 

Den norske Dommerforening inviterer til et seminar om Domstolkommisjonens arbeid mandag 11. juni. Seminaret foregår fra ti til tolv i Gamle Logen i Oslo. 

Fra Domstolkommisjonens arbeid blir det temaer som utnevning av dommere, lønnsfastsettelsen for dommerne, forholdet mellom domstolene/Domstoladministrasjonen/ øvrige statsmakter og intern uavhengighet og styring. Det er også satt av tid der deltakerne på seminaret kan komme med innspill til andre deler av kommisjonens arbeid.Innledere er leder og medlemmer av Domstolkommisjonen og flere representanter fra Dommerforeningen kommer. Dessuten skal presidenten i domstolrådet i Nederland snakke om institusjonell sikring av domstolenes uavhengighet. Leder av Dommerforeningen, sorenskriver Ingjerd Thune, håper mange kommer for å høre mer om Domstolkommisjonens arbeid. 

– De reformene som den forrige Domstolkommisjonens arbeid resulterte i, var viktige og verdifulle for synliggjøringen av domstolenes og dommernes uavhengighet. Den senere utvikling har imidlertid vist at reformene likevel ikke er tilstrekkelige til å fylle internasjonale standarder og praksis, sier hun. 

Dommerforeningen mener den nye kommisjonen bør evaluere reformene som ble gjennomført på domstolenes område og vurdere behovet for nye reformer. 

– Det helt sentrale spørsmålet for Dommerforeningen er at rammeverket rundt dommernes uavhengighet må styrkes. Det nåværende rammeverket er ikke i tråd med internasjonale standarder for dommeres uavhengighet. Det er ikke godt nok, sier Thune. 

– Det som er særlig problematisk er regjeringens dominerende rolle ved utnevning av dommere. Det er også problematisk at dommernes lønn fastsettes direkte av de andre statsmaktene. Og det er problematisk at regjeringen har kontroll over sammensetningen av de formelle institusjoner som utgjør rammeverket rundt domstolene og dommernes virke, det vil si Innstillingsrådet for dommere, tilsynsutvalget for dommere samt Domstoladministrasjonens styre. Domstolenes og dommernes uavhengighet og upartiskhet må sikres bedre, sier lederen for Dommerforeningen. 

Det er i dag Kongen i statsråd som utnevner dommere etter forslag fra Innstillingsrådet for dommere. Regjeringen er ikke bundet av Innstillingsrådets forslag. 

– Det er problematisk at Regjeringen, og i praksis justisministeren, skal ha en avgjørende rolle ved utnevning av dommere. Det er vanskelig å forene med europeiske standarder og praksis for prosedyrer ved utnevning av dommere. Det samme gjelder det forhold at justisministeren også har en avgjørende rolle ved sammensetningen av det organet som avgir innstilling om hvem som bør utnevnes til dommerembeter. 

Når det gjelder Innstillingsrådet for dommere er det Kongen i statsråd som oppnevner samtlige medlemmer i Innstillingsrådet, herunder også Innstillingsrådets leder. 

– Domstolkommisjonen bør utrede om det bør gjøres endringer av systemet med innstillinger fra Innstillingsrådet, herunder om rådet bør opprettholdes i sin nåværende form, og reglene om sammensetning og oppnevning av medlemmer til rådet. 

Dommerforeningen mener kommisjonen også bør se på hvordan Domstoladministrasjonen skal styres. 

– I Norge bestemmer Regjeringen – i praksis justisministeren - hvilke dommere som skal være medlemmer av Domstoladministrasjonens styre. Regjeringen står helt fritt ved vurderingen av hvem som skal oppnevnes. Det er ikke noen krav til dommerinnflytelse over denne prosessen. Sett i et europeisk perspektiv er det stort sett bare i Norge at den utøvende makt faktisk bestemmer hvilke dommere som skal ta sete i organet. 

Dommerforeningen mener domstolene har flere utfordringer. 

– Domstolenes rammebetingelser har endret seg siden reformen på begynnelsen av 2000-tallet, og vil fortsatt være i endring. Det er ikke sammenheng mellom ressurssituasjonen og de oppgavene domstolene skal utføre. Ressursene står ikke i forhold til oppgavene. Dette har direkte konsekvenser for domstolenes ivaretakelse av sitt samfunnsansvar, sier Thune. 

– Domstolene har behov for sikre, forutsigbare økonomiske rammer. Domstolkommisjonen bør vurdere, om det er grunnlag for å gi domstolene en mer selvstendig bevilgningsmessig stilling, og i tilfelle hvordan. 

Hun sier også at støttefunksjonene i dag er for dårlige i mange domstoler. 

– For mange oppgaver overlates til dommerne. Dommerforeningen får tilbakemelding om at enkelte steder må dommerne selv åpne rettsalen, fylle vann på karafler til aktørene, og passe på at rettsalen er stengt i pausene. Det er dårlig utnyttelse av dommerressursene, sier Thune.