Lønnsoppgjøret i staten – Dette oppgjøret er et nytt langt skritt i riktig retning

Akademikerne har kommet til enighetmed staten i det som i år er et mellomoppgjør. I fjor ble Akademikerneenige med staten om at lønnsutviklingen for Akademikernes medlemmer,og dermed for Juristforbundets medlemmer i staten, skal bestemmeslokalt i den enkelte virksomhet. Årets oppgjør har vært en oppfølgingav det partene ble enige om i fjor:

Rammen for oppgjøret er på linje medarbeidslivet for øvrig, og all lønn forhandles lokalt.

Lønnstabellen med lønnstrinn fjernes,og lønn oppgis i kroner. Partene lokalt står fritt til å heve lønningenemed et hvilket som helst beløp.

Lokalt har man mulighet til å opprettearbeidstitler, noe som åpner opp for en større bruk av titler knyttettil arbeidsoppgaver og profesjon.

Lokalt kan man benytte alle virkemidler:Generelle tillegg til alle medlemmer, individuelle tillegg og eventueltheving enkeltgrupper.

Akademikerne har over mange år jobbetfor lokale forhandlinger.

– Dette oppgjøret er et nytt langt skritti riktig retning. Høy utdanning skal lønne seg, og det har det ikkegjort i staten så langt. Staten som arbeidsgiver må bli langt flinkeretil å ivareta de med høy utdanning. Med lokale forhandlinger basereslønnsutvikling for den enkelte i større grad på utdanning, kompetanse,ansvar, innsats og resultater – et ønske fra organisasjoner somrepresenterer ansatte med høyere akademisk utdanning gjennom mangeår. For arbeidsgiver er det viktig å kunne bruke lønn som virkemiddelfor å beholde og tiltrekke seg riktig og høy kompetanse, sier SverreBromander, leder for Juristforbundet – Stat.

Han mener det har vært helt avgjørendeå få gjort noe med lønnsfastsettelsen i staten.

– I årevis har akademikere i statenvært lønnstaperne. Det skyldes at det gamle systemet, sjelden elleraldri har verdsatt og ivaretatt de med høy utdanning.

Bromander sier det nye systemet girresultater.

– I staten så vi allerede i fjor atovergangen til lokale forhandlinger ga våre medlemmer en gjennomsnittligbedre lønnsutvikling enn andre statsansatte.

– De sentraliserte oppgjørene vi haddefrem til i fjor hadde en klar lavtlønnsprofil, der Akademikernevar med å subsidiere andre gruppers lønnsøkning. Tilleggene på lønnstabellenble fordelt slik at de lavere lønnstrinnene fikk en prosentvis høyerelønnsutvikling enn de høyere trinnene. Nå er den såkalte A-tabellenfjernet. Det betyr at vi ikke lenger skal snakke om lønnstrinn.Lønnstrinn eksisterer ikke lenger. Med egen avtale vil pengene tillokale forhandlinger beregnes av vår egen lønnsmasse. Fordi Akademikernesmedlemmer har en gjennomsnittlig høyere lønn enn de øvrige ansatte– blir det mer penger å fordele på våre medlemmer gitt samme økonomiske ramme.

Når det gjelder hva konkret det økonomiskeresultatet betyr i år, skriver Akademikerne:

«Rammen for årets oppgjør er på linjemed frontfaget og arbeidslivet for øvrig. Hele den disponible rammenpå 0,85 prosent av Akademikernes lønnsmasse per 1. oktober 2017går til lokale forhandlinger. Akademikernes gode oppgjør i 2016er årsaken til at det er noe mindre friske midler til fordelingi år. Vi fikk høye tillegg i fjor, og tar med denne mergevinsteninn i 2017 som et såkalt overheng i årets oppgjør.»

Gårforan

Sverre Bromander sier Akademikerne någår foran i en nødvendig utvikling.

– Vi viser vei til hvordan vi kan utvikleet nytt lønnssystem i staten hvor vi ivaretar alle, også juristerog andre akademikere med høy kompetanse innenfor sine fagfelt. Detgår ikke bare utover akademikerne som jobber i staten at statensom arbeidsgiver ikke klarer å ivareta disse arbeidstakerne.

Han sier dette går ut over alle brukerneav statens tjenester.

– Staten forvaltning blir forringetat vi ikke klarer å ivareta og beholde alle de med høy utdanningsom slutter og går over i bedre betalte jobber. Staten må i en heltannen grad i dag vurdere markedsverdien på kompetansen som arbeidstakernehar, og belønne den tilsvarende, slik at vi ikke opplever at detprivate markedet fortsetter å være så mye mer attraktivt for akademikerei staten. Det innebærer rett og slett å begynne å betale juristerog andre akademikere det de er verdt. Det er den eneste måten vikan opprettholde en god og solid statlig sektor i Norge.

Han understreker at det lønnssystemetAkademikerne arbeider for ikke er et eksperiment.

– Dette er system som virker i privatsektor og som for femten år siden ble innført i kommunen, og somhar vist at det ivaretar akademisk kompetanse eller høy kompetansepå en helt annen og langt bedre måte enn det staten har klart tilnå.

Bromander viser til at lokale forhandlingerhar gitt gode resultater for Akademikernes medlemmer i kommunesektoren.

– Siden innføringen av lokale forhandlingeri kommunene i 2002, har gjennomsnittslønnen for ansatte med høyereakademisk utdanning økt med om lag 100 000 kroner mer enn for tilsvarendeutdanningsgrupper som har sentral lønnsdannelse. Dette er en sentralårsak til at jurister ansatt i kommunen har gått forbi juristeransatt i staten lønnsmessig, sier han.

– Vi ser jo at vi er på riktig vei nårvi ser hvilke propagandaapparat som settes i gang mot den avtalenAkademikerne inngikk fjor, og som forsøker å snakke ned avtalen,og det tilsvarende kan vi nok forvente oss i år. Det er et tydeligtegn på at noen forstår at høy utdanning på sikt kanskje vil lønneseg også i staten, og at akademikere med nytt avtalesystemet forhåpentligvisi fremtiden større grad kan fremstå som lønnsvinnere enn lønnstaper,sier lederen for Juristforbundet – Stat.