Juristforbundet-Stat om veien
videre etter organisasjonsutvalgets rapport – Demokratisk underskudd i Juristforbundet

Juristforbundet-Stat er særlig opptattav to områder i organisasjonsutvalgets arbeid, sier leder SverreBromander. Det første er et ønske om mer demokratisk styring avJuristforbundet.

– Juristforbundet skal styres av medlemmene,primært og i det daglige via de tillitsvalgte. I dag er det et veldigdemokratisk underskudd i Juristforbundet, da alt for mange av deviktige, langsiktige og tunge avgjørelsene ikke tas av de tillitsvalgte,men av sekretariatet, sier han.

– Sekretariatet består av engasjerte,dedikerte og dyktige folk, men de politiske avgjørelsene, den overordnedestyringen og de overordnede veivalg må i fremtiden tas av de tillitsvalgtepå vegne av medlemmene. Utvalget hadde i oppgave å søke å balanseredenne maktubalansen mellom tillitsvalgte og sekretariat, og sikreen bedre og mer helhetlig demokratisk styring, sier Bromander.

Han mener det må tilrettelegges bedrefor de tillitsvalgte.

– En av de store utfordringene i Juristforbundeter at det er vanskelig for de tillitsvalgte å få gjennomslag fordet som de ønsker eller har bestemt. For at tillitsvalgte skal kunnebli så dyktige som mulig, er det noen faktorer som må på plass.Det er kapasitet, kompetanse og kontinuitet. Det er helt avgjørendefor en god tillitsvalgt og for å lykkes som tillitsvalgt å ha etbredt nettverk og gode relasjoner. Slik tar lang tid å bygge opp.Det samme gjelder kunnskap om og kjennskap til ulike prosesser.

Han mener Juristforbundet har et stortforbedringspotensial her.

– I dag er det en utbredt oppfatningblant de tillitsvalgte i seksjon Stat at det er alt for vanskeligå få påvirket beslutninger og ha innflytelse over sekretariatet.Juristforbundet må få bedre kommunikasjonslinjer og informasjonsflyt.Det er også en utbredt oppfatning at Juristforbundet i alt for litengrad tilrettelegger for utøvelse av tillitsvalgtvervet. Typiskeeksempler er manglende tilgang til medlemslister, manglende tilgangtil kontorplass og manglende tilgang til møtelokaler. Den demokratiskestyringen av ulike prosesser er i for stor grad fraværende fordide tillitsvalgte i alt for stor grad opplever å ikke få gjennomslagfor sine ønsker og behov, sier lederen for Juristforbundet-Stat.

Politikk

Det andre området Juristforbundet-Stater opptatt av, gjelder Juristforbundet som samfunnsaktør og detpolitiske apparatet i forbundet.

– Stadig mer av våre medlemmers arbeidsvilkårog lønnsforhold besluttes politisk eller påvirkes mer eller mindrepolitisk. Modernisering og effektivisering av det offentlige Norgevil bare innebære flere slike eksempler i fremtiden. Typiske eksemplerer de store reformene i politietaten og skatteetaten og overflyttingav oppgaver fra tolletaten til skatteetaten. Dette er mer langsiktigvarslede reformer. Men vi har også beslutningene om å nedlegge syvav ti kontorer i Forbrukerrådet, og flyttingen av mange statligearbeidsplasser, som Pasientskadenemda, Statens helsepersonellnemdmed flere, fra Oslo til Bergen.

– Disse beslutningene har alvorligeog store konsekvenser for våre medlemmer. Og det som er gjennomgåendefor alle politiske beslutninger, er at vi som fagforening da erfratatt våre verktøy og våre virkemidler som vi har etter Hovedavtalenog etter tariffavtalene, sier Bromander.

Han peker også på endringene i arbeidsmiljølovenog opphøret av tjenestemannsloven til fordel for en ny lov, someksempler på politiske beslutninger som vil ha stor innvirkningpå medlemmenes arbeidshverdag.

– På trappene har vi også ny domstolslov,ny straffeprosesslov, ny advokatlov og ny forvaltningslov. Det sisteeksempelet nå, er den nye hovedtariffavtalen inngått mellom Akademikerneog staten, hvor forvaltningen av avtalen vil være avhengig av Akademikerne,og Juristforbundets, evne og mulighet til å utøve politisk innflytelse.Neste store reform er formentlig Fylkesmennene, og alle andre juristarbeidsplassersom vil berøres av kommunereform og endring av fylkesgrenser.

Krevermer

Bromander sier det er eksempler påat beslutninger som har avgjørende betydning for medlemmenes arbeidsplasserskulle vært fulgt opp tettere av forbundet.

– Pasientskadenemdas tillitsvalgtekom umiddelbart til sekretariatet når de fikk vite om den politiskebeslutningen. De hadde en forventning om at Juristforbundet sattpå både kompetanse og relasjoner til å gi dem umiddelbart innpasspå politisk nivå, og det samme for å få medieoppslag. Etter vårtsyn en berettiget forventing, og det bør for Juristforbundet væreoppnåelig og en fornuftig målsetting for vårt fremtidige forbund.Selv om de fleste her hadde rett og plikt til å følge stillingensin, var dette i realiteten en oppsigelse for de fleste. Det sammeså vi da regjeringen i vinter brått bestemte seg for å legge ned syvav ti kontorer hos Forbrukerrådet. Vi hadde medlemmer som, utenforvarsel, fikk beskjeden igjennom media.

Han mener eksemplene viser at Juristforbundetmå arbeide bedre politisk.

– Noe annet vil gjøre oss irrelevantsom forbund og arbeidstakerorganisasjon. Det handler også om atalt er forhandlinger – hele tiden. Uformelle forhandlinger pågåralltid. Å bygge et fremtidens Juristforbund som bare skal arbeideinnenfor rammene av Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen er det sammesom å ikke bygge et Juristforbund for morgendagen, sier han.

–Useriøs fremstilling

Bromander mener frikjøpte ledere forseksjonene vil gi gode resultater.

– At de får anledning til å utøve sineverv på mer eller mindre heltid, bør gi en mye større mulighet forå kommunisere, finne en felles plattform og finne felles interesseområderhvor seksjonene kan jobbe sammen. Bare noe så enkelt som å ha kontorplasserved siden av hverandre, vil skape en helt annen arena for samarbeid.

Han er kritisk til rapportens redegjørelseom kostnader ved økt frikjøp.

– Vi synes den økonomiske fremstillingener useriøs og tendensiøs. Bare det at de estimerte kostnadene omtalessom kontingentøkning i stedet for kostnad, gjør at vi vanskeligkan ta dette på alvor.

Juristforbundet-Stat ønsker seg modellenmed frikjøp av to visepresidenter på full tid pluss frikjøp/honoreringav tre seksjonsledere. Det som i rapporten betegnes som modell IV.

– Dette er den desidert beste modellen,og det vil på sikt være den billigste når det gjelder å bygge fremtidensJuristforbund. Det lønnsnivået som er foreslått for visepresidenterville ikke ha vært lønnsledende om man ansatte i sekretariatet.Dette vil også være den beste måten å sørge for å ivareta demokratiog medlemsinnflytelse. Da vil medlemmene bestemme mer gjennom sinevalgte, samtidig som man kan balansere vekten mellom sekretariatog tillitsvalgte, slik at medlemmene i større grad kan påvirke ogstyre sekretariatets arbeid, sier Sverre Bromander.

Juristforbundet-Stat ønsker også treårs valgperioder uten noe tak, overgang til landsmøter og at ledernefor seksjonene skal velges av seksjonene selv.