Setter fokus på statlige ansettelsesprosesser – Ble avvist som «overkvalifisert»

I 1996 skrev hun boka «Izzat- for ærensskyld», om tvangsekteskap, fikk likestillingsprisen for sitt engasjement,og har siden skrevet flere avhandlinger som har høstet offentligoppmerksomhet, blant annet om ære og partnerdrap. Da Karim i novemberi fjor søkte på en utlyst stilling som seniorrådgiver i Kompetanseteametmot tvangsekteskap, i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir),opplevde hun å bli avvist på et grunnlag hun mener verken hun ellerandre jobbsøkere skal måtte akseptere.

– Jeg fikk høre at jeg ble ansett somoverkvalifisert og at jeg derfor ikke var blitt innkalt til intervju.Jeg argumenterte mot dette og ble likevel innkalt til intervju,men fikk da vite at ansettelsesprosessen allerede var i avslutningsfasen,sier Karim til Juristkontakt.

Direktoratet ville opprinnelig innkallesyv av de i alt 160 søkerne til intervju. Karim ble til slutt innkaltsom nummer åtte.

– Jeg ble da innkalt til intervju pået tidspunkt hvor jeg reelt sett ikke fikk anledning til å konkurreremed de andre på like vilkår. Dersom ansettelsesprosessen var fulgtog jeg ikke hadde fått jobben, så ville alt ha vært greit. Det erfremgangsmåten i dette tilfellet som var alt annet enn greit, sierhun.

Karim peker på at ansettelse i Statener en sterkt regelstyrt prosess som skal sikre at fellesskapet hartillit til statlige ansettelser.

– Nettopp derfor er det utarbeidet retningslinjer,for å øke bevisstheten under slike prosesser. Tilliten til statligeansettelsesmyndigheter og kravet til at offentlig ansatte skal opptrenøytralt, ivareta likebehandling og rettferdighet er sentrale hensynbak den reguleringen som eksisterer. Dette er noe jeg ikke kan ansefulgt i den aktuelle ansettelsesprosedyren og under håndtering avmeg som søker til stillingen som seniorrådgiver til kompetanseteametmot tvangsekteskap, sier Karim som gjennom sitt engasjement mottvangsekteskap og for likestilling har vært bidragsyter i tilknytningtil utarbeidelsene av både den nasjonale handlingsplanen mot tvangsekteskapsom Erna Solberg foreslo i 1996/97, og ekteskapsloven.

Fikkikke jobben

Etter å ha vært til intervju kom avslaget.

– Jeg mottok en e-mail om at jeg ikkenådde frem i ansettelsesprosessen. Avslaget var begrunnet med atjeg med min egen erfaring fra endringsarbeid på feltet, relevantutdanning og god fenomenforståelse, ikke lykkes i å være konkretnok i å beskrive hvordan jeg kan bruke mine erfaringer og min kompetansei stillingen. Statens personalhåndbok skal være retningsgivendefor at slike prosesser etterleves og at borgerne har tillit tilat de statlige prosessene håndheves. Noe jeg ikke kan se ble fulgtunder denne prosessen, sier Karim som nå klager saken inn for Sivilombudsmannen.

– Jeg gjør dette av hensyn til betydningenav å ha ansettelsesprosesser som sikrer at søkere får likebehandling,at regelverket blir fulgt, og at søkerne får konkurrere på likevilkår, sier Karim.

Hun har vokst opp i Drammen, med pakistanskeforeldre. Boken hun skrev i 1996 fikk stor oppmerksomhet og handlerom 17 år gamle Noreen, som er pakistansk og norsk, og som vokseropp i kryssilden mellom to kulturer. Hun blir ført inn i et tvangsekteskapmed vold, rømmer og setter familiens ære på spill.

– Utdrag av boka har blitt pensum inorsk på videregående skoler, og pensum på lærerhøgskolen i norsk,og i Bufdir sin veiledning om tvangsekteskap vises det på førsteside til min bok, for å definere hva tvangsekteskap er, sier Karimsom til daglig jobber som jurist hos NAV, og på fritiden holderforedrag for å påvirke holdninger til tvangsekteskap, har utgittfagboken «Litterature and Honour», forelest ved UiO og er aktivdeltaker i forskningsgruppen «After Honour»

Juristkontakt har latt Barne-, ungdoms-og familiedirektoratet (Bufdir) lese gjennom intervjuet med Karimog Jan Kato Fremstad, avdelingsdirektør HR, har følgende kommentartil saken:

– Vi er opptatt av at våre rekrutteringsprosesserskal være profesjonelle og tillitvekkende, og i tråd med gjeldendelovverk. Vi synes det er leit at denne saken har kommet hit dener i dag, samtidig kjenner vi oss ikke nødvendigvis igjen i helebildet som tegnes her. Utover dette ønsker vi ikke kommenter dennekonkrete saken ytterligere, før Sivilombudsmannen eventuelt hargjort sin vurdering, sier Fremstad.