Juss-Buss med miljørettsgruppe – Behovet for at jus kommer sterkt på banen i miljøspørsmål er stort

Det studentdrevne rettshjelptiltaketJuss-Buss har siden 1971 gitt rettshjelp til utsatte grupper. Iarbeidet med å kartlegge udekkede rettshjelpsbehov, vurderer Juss-Bussfra tid til annen hvilke rettshjelpsbehov som finnes og hvor behoveter størst. I våres ble det tatt kontakt med ulike miljøorganisasjoner,forskere, andre studentdrevne rettshjelptiltak og praktiserendeadvokater. Konklusjonen var at det er svært få som arbeidet rentjuridisk for å ivareta miljøet.

Fra ulike klima- og miljøorganisasjonerfikk Juss-Buss også bekreftet at det er et stort behov for rettsligbistand i saker knyttet til klima og miljø. Resultatet av funneneer at Juss-Buss nå har valgt å opprette en egen klima- og miljørettsgruppe,som skal yte bistand i miljørettslige spørsmål. Det er per i dagfem studenter som jobber i gruppa og satsningen er et prøveprosjektsom skal gå over ett år. De er allerede i gang med saker – om foreksempel tapping av vann i vassdrag eller konsekvensutredningerpå miljøfeltet.

– Det dreier seg om sentrale spørsmålinnen miljøretten. Ofte vil sakene handle om forvaltningsvedtak,forteller Kenneth Solberg og Kine Irgens til Juristkontakt.

Vi møter de to i Juss-Buss lokaler iOslo. Solberg er initiativtaker og primus motor i gruppa. Hans tidi Juss-Buss går mot slutten og arbeid er i gang for å lære opp og fåpå plass de som skal drive gruppa videre.

– Rettshjelp har tradisjonelt dreidseg om å hjelpe enkeltindivider, men vi har sett at det er behovfor å ivareta verneverdige interesser som sådan. Utfordringene for miljøeter mange, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Behovet forat jus kommer sterkt på banen i miljøspørsmål er stort. Derfor satservi fra vår side. Det er utfordrende å starte opp med et nytt fagområde,men vi har fått god hjelp av fagfolk på universitetet, blant demprofessor Ole Kristian Fauchald ved UiO, forteller han.

Gruppa samarbeider med miljøvernorganisasjonerog der er derfra saker kommer foreløpig.

– Men også enkeltpersoner kan ta kontakt,så vil vi vurdere saken. Det er et ressursspørsmål for oss. Vi håperå kunne utvide gruppa etter hvert, sier de.

– Vi har avdekket at miljøorganisasjonenehar et behov for juridisk bistand. Mange har i kontakt med oss værtåpne på at de ikke har gjort en god nok juridisk jobb. Det er etubrukt rom der. Jus er et av flere virkemidler og vi ønsker ogsåå skape ringvirkninger. Juristene og jus kan bli viktig i miljøkamp.

De forteller om mange henvendelser ogstor interesse for dette temaet blant jusstudenter. Det er et engasjementsom merkes på flere måter. Blant annet er det en gruppe studenterved universitetet kalt Concerned students, som er et tverrfaglignettverk for studenter som er interesserte i klima- og miljøspørsmål.Nettverket bygger på tanken om at alle individer og fagdisiplinerhar en rolle i utformingen av et mer bærekraftig samfunn og ønskersamarbeid på tvers av studieretninger. Det er også flere som skrivermasteroppgave om miljørett.

Urgenda

– Dessuten har mange merket seg Urgenda-sakeni Nederland. Den opptar mange studenter, sier de.

I juni dømte en nederlandsk domstolpå tingrettsnivå den nederlandske staten til å gjøre mer for å redusereutslipp av klimagasser. Saken er anket, men er viktig fordi detteer første gang en domstol har idømt et lands myndigheter til å endreklimapolitikken på denne måten. Saken ble fremmet av miljøorganisasjonenUrgenda, på vegne av 886 nederlandske statsborgere. Urgenda argumentertefor at en global temperaturøkning på to varmegrader vil få katastrofalekonsekvenser og at Nederland har en forpliktelse til å større kontrollover utslipp av klimagass. Nederland har et mål om en 17 prosentsutslippsreduksjon innen 2020, men Urgenda argumenterte for at detteikke er nok, heller ikke i forhold til det nederlandske bidragetglobalt. Den nederlandske staten argumenterte for at landets klimapolitikk,sammen med internasjonale tiltak, vil redusere temperaturøkning.Dessuten at en domstol ikke kan diktere landets klimapolitikk pådenne måten.

Den nederlandske domstolen viste tilden nederlandske statens aktsomhetsplikt overfor borgerne og komtil at et kutt på 17 prosent ikke ville være nok ifølge klimaforskningog ekspertise. Det skal kuttes 25 prosent innen 2020, ifølge dommen somaltså er anket. Regjeringen sier den vil forholde seg til kuttmåleti dommen – enn så lenge. Domstolen viser i dommen til den nederlandskegrunnloven og til internasjonale konvensjoner inkludert den Europeiskemenneskerettighetskonvensjonen.

112-aksjonen

Saken i Nederland er en del av en bevegelseder jus tas sterkere i bruk i miljøkamp. I en liknende sak i Storbritanniagikk organisasjonen Client Earth til sak for å få myndighetene tilå revurdere om landets politikk for bedret luftkvalitet var i overenstemmelsemed EUs standarder.

Og i Belgia har nesten 9000 borgeresignert et felles søksmål som gjelder klima og der man ønsker atdomstolen skal idømme staten strengere krav.

Også i Norge kan man se økt jus-engasjementfor miljøet; bevegelsen ved navn «112 aksjonen» krever at regjeringenavlyser 23. konsesjonsrunde i Norskehavet, Barentshavet og opp tilden arktiske iskanten, og viser til § 112 i Grunnloven.

De varsler et klimasøksmål mot den norskestat dersom de utlyste blokkene tildeles og støttes av lang rekkejurister.

«Grunnlovens § 112 gir oss rett tilet levelig klima, og forplikter staten til tiltak som sikrer denneretten, også for våre etterkommere. Dersom regjeringen hadde utredet denye letetillatelsene i lys av Norges klimamål og miljøutfordringeneforbundet med oljeproduksjon i Arktis, ville neppe 23. konsesjonsrundeha blitt utlyst. Allerede på dette punktet har regjeringen bruttGrunnlovens § 112 og naturmangfoldsloven kapittel II», heter detpå bevegelsens nettside.

«Skal vi sikre en trygg klimafremtidi tråd med Grunnloven, trenger vi omstilling i alle sektorer ogstorsatsing på grønne næringer. Domstolene er bare en liten delav klimaløsningen. Men hvis staten krenker egne borgeres grunnlovsfestederettigheter, blir det nødvendig å gå til domstolene for å forsvaredem», skriver 112 aksjonen.

I en kronikk i Aftenposten fra tidligerei år, skriver blant andre advokat Pål W. Lorentzen og professorBeate Sjåfjell at:

«Domstolene er bare en liten del avløsningen – samfunnsendring er avhengig av folkelig legitimitetog press på alle områder. Men når så mye av dagens beredskap ogpolitiske lederskap svikter, kan befolkningen også gå til domstolene.Oljeutvinning i Arktis kan innebære en statlig krenkelse av egneborgeres grunnleggende rettigheter. Grunnloven gir folket legitimitettil et «konstitusjonelt opprør» når disse rettighetene brytes slikde brytes i dag.»

Rettspolitisk

Den juridiske bevegelsen og aktivismenpå området gjør at tiden er inne for å satse med rettshjelp formiljøet, mener Juss-Buss.

– Det er stemning for å arbeide juridiskmed miljøfeltet nå, sier Kenneth Solberg og Kine Irgens

– Nå arbeider vi med saksbehandling,men etter hvert vil vi også kunne arbeide mer rettspolitisk. Menselv om vi i dag samarbeider med organisasjoner, står vi på egen bein.Dette handler ikke om bare å uhemmet tale miljøets sak, men ogsåom å realitetsorientere, for eksempel organisasjoner, om hvor jusensluttet og politikken begynner.

Gruppa har ikke vært i aktivitet lenge,men sier at de har en følelse av at mange miljøspørsmål kun blirbehandlet som en formalitet og at det ofte tas for lett på bestemmelsene.

– Ikke alle saker som omhandler klimaog miljø gis den juridiske behandlingen som er nødvendig. Organisasjonerhar sett seg nødt til å prioritere å kjøpe juridiske tjenester inoen få saker de anser som svært viktige og prinsipielle, men detteskjer sjeldent. Det blir da opp til det offentlige alene å sørgefor å håndheve de verneregler miljøet er gitt. Imidlertid har viogså fått tilbakemeldinger på at disse reglene tidvis behandlesrent formelt, uten noen realitetsbehandling, og at det kan forekommedårlig juridisk arbeid.

Juss-Buss tar ikke selv saker gjennomdomstolene.

– Vi stopper når vi har nådd tingretten.Men vi samarbeider med advokater som arbeider pro bono. Et problemer at det er økonomisk risikabelt å tape. Det kan være grunnlagfor en sak, men man tør rett og slett ikke ta saken helt til retten.

– Miljøhensyn trumfes igjen og igjenav mer kortsiktige mål. Til og med de statlige organene opprettetfor å ivareta miljøhensyn sliter tilsynelatende med å stå imot dettepresset. Utgangspunktet vårt er troen på jussen som et viktig virkemiddeli miljøkampen og vi ønsker å hjelpe miljøorganisasjoner og andreengasjerte til å bedre benytte seg av de muligheter som ligger ijuridiske virkemidler. Ikke som et substitutt til politiske kamper,men som et supplement til dem. Vi vil bidra til at det blir vanskeligerefor beslutningstakere å sette til side klima- og miljøhensyn, sierde.