– Barnevernet tar veslejenta fra oss for alltid

Vi reiser til Vestfold for å sette oss inn i en barnevernssak hvor det offentlige har overtatt omsorgen fra mor og far. Det er to sterkt fortvilede foreldre som møter Juristkontakt til intervju. Vi befinner oss inne på møterommet hos deres advokat, som har kontor i Sandefjord. Ute på gangen venter deres eldste datter, som er åtte år. Foreldrene vil spare henne for de følelsesmessige reaksjonene de kan komme til å vise under intervjuet.

– Vi ønsker å være en liten familie – en hel familie, men barnevernet har tatt veslejenta fra oss, sier de. – Vi vil ha henne tilbake, men det er som en kamp mot vindmøller – en Davids kamp mot Goliat, sier mor og far som kommer fra et europeisk land, men snakker godt norsk etter at de har vært i Norge henholdsvis siden 2006 og 2008.

De opplever at det offentlige i større og større grad faser dem ut som foreldre, for å helt ta barnet fra dem og overta omsorgen. Deres mareritt startet for alvor i 2013. Da fødte kona et fullbårent dødfødt barn, noe som satte paret i en tilstand preget av fortvilelse og depresjon. Ikke lenge etter ble hun gravid igjen, men paret slet fortsatt med sorgen over det dødfødte barnet, og fikk ingen tilbud om hjelp for å bearbeide sorgene.

Da det nye barnet ble født, skjedde fødselen mange uker før termin, i en dramatisk fødsel. Kona (30) ble liggende på sykehuset i to uker, og far fikk ansvaret for den eldste jenta som da var syv år gammel. Faren var nervøs for at noe skulle skje med den nyfødte og ringte sykehuset i frustrasjon over at kone og barn ikke kom hjem. Økonomien var også skral, og han spurte sykehuset om hvordan han skulle kunne klare å ta vare på barnet.

– Jeg var nervøs og spurte sykehuset hva jeg skulle gjøre. I samtalen formulerte jeg meg tåpelig, og sa ting jeg ikke burde ha sagt, men det var bare nervøsitet, sier 36-åringen.

Det førte til at sykehuset sendte en bekymringsmelding til barnevernet, og dermed var prosessen i gang, en prosess som ennå ikke er slutt.

Den lille familien representeres ved advokat Ann-Iren Skjelbred. Hun er sjokkert over hva hun har blitt vitne til i denne saken.

– Jeg har vært advokat i mange barnevernssaker i flere år. Det offentliges behandling av disse foreldrene og deres barn representerer det det verste overgrepet jeg noensinne har opplevd, sier Skjelbred som nylig begynte som advokat ved Advokatfirmaet Eldens Sandefjord-kontor.

Kastet på glattcelle

To dager etter at sykehuset sendte bekymringsmelding til barnevernet kom familien hjem. Barnevernet kom da på besøk for å observere og vurderte det slik at mor holdt barnet på en uvøren måte, og reagerte på at barnet sov i armene hennes.

– Vedkommende fra barnevernet fremstilte det som om barnet så ut som en deigklump i armene på mor, men vi snakker jo her om et bitte lite, prematurfødt barn, sier Skjelbred.

Etter spørsmål fra barnevernet innrømmet foreldrene at de av og til krangler, og at de kan være høylytte, da det å være direkte og å utrykke seg med høy stemme er vanlig i det landet de kommer fra. Etter hjemmebesøket uttrykte barnevernet bekymring og reiste til skolen hvor den eldste jenta går. Det var da nøyaktig 14 dager siden hennes lillesøster var født.

En ansatt fra barneverntjenesten snakket med jenta under fire øyne, og da skal jenta ha sagt noe som ble tolket som at pappa slår og at han skal ha dyttet henne. Eldstejenta sier også at han har lagt babyen under et teppe på en trampoline.

– Dette er opplysninger som ikke kan stemme, når man går informasjonen litt etter i sømmene, og det er i dag enighet om at det ikke er gjort funn av bruk av vold i familien, sier Skjelbred.

Hun forteller at eldstejenta også fortalte at faren hadde tråkket på henne da de bodde i det europeiske landet de opprinnelig kommer fra.

– Hun var da under ett år gammel på det tidspunktet, og det er enighet om at disse påstandene fra den da 6-7 år gamle eldstejenta ikke er riktig og kan ha vært et resultat av frustrasjon eller sjalusi overfor ny søster og all oppmerksomheten hun naturlig nok fikk, sier Skjelbred, som har reagert på regelen om barns rett til å ha en trygghetsperson til stede i samtaler med barnevernet.

– Det fikk hun ikke, og hun fikk heller ikke vite at hun kunne ha noen andre tilstede. Det er heller ikke skrevet noe journalnotat rundt dette, så vi visste ikke hva som skjedde, bortsett fra det som blir skrevet i et vedtak som kom noe senere, sier Skjelbred.

Reaksjonen på det jenta sa kom kontant. Barnevernet ga beskjed til politiet som rykket ut, pågrep far og satte ham på glattcelle.

– Her reagerte hele systemet fullstendig feil. Mens far satt på glattcelle reiste barnevernet til deres hjem og tok begge barna fra mor, selv om det ikke var noe mistanke om at mor hadde utøvet noe vold. Fra det øyeblikket ble foreldrene fratatt minstebarnet som er et nyfødt barn. Begge barna ble akuttplassert, selv om far, som på det tidspunktet var mistenkt for bruk av vold, sitter i varetekt og ikke var i familiesituasjonen lenger. Far sa rett ut at han skulle holde seg unna mens politiet sjekket påstandene, også om han ble løslatt. Men heller ikke dette stanser barnevernet i å ta begge barna fra mor, sier en hoderystende Ann-Iren Skjelbred. Advokaten mener barnevernet overreagerer.

Måtte velge

– Alle er enige i at barnevernet må tidlig inn for å stanse reelle situasjoner hvor barn utsettes for vold. Men man må unngå å bruke så drastiske virkemidler når det helt klart ikke er grunn for det. I de tilfellene hvor barn lider er barnevernets inngripen rettmessig. Men i frykt for å gjøre for lite, virker det som at barnevernet i en del saker tar så sterkt i at de utsetter barn og familier for de reneste overgrep, sier Skjelbred til Juristkontakt.

Hun peker på at det i dette tilfellet ikke var noen grunn til å skille barna fra mor.

– I den tidlige fasen kunne jo myndighetene sikret seg et besøksforbud på far mens man etterforsket, eller man kunne sendt mor og barna på et familiesenter, krisesenter eller hva det måtte være. Hun fikk ikke tilbud om noe sånt. Hun fikk tilbud om krisesenter, men da uten barna. Det som skjedde her er ikke i tråd med loven, sier Skjelbred, som bringer fylkesnemndas vedtak om omsorgsovertakelse inn for tingretten.

På grunn av den tidligere inngripen har foreldrene til den nå litt over ett år gamle jenta aldri fått mulighet til å bygge nære relasjoner med sitt barn.

– Barna var plassert i beredskapshjem i mange måneder. Jeg kom inn i saken når det minste barnet var 4-5 måneder gammelt. Barnevernet skulle da flytte det minste barnet fra beredskapshjemmet til et annet fosterhjem. De flyttet babyen, som da har opplevd to opprivende brudd som liten baby. I fylkesnemnda krevde vi at foreldrene skulle få tilbake begge barna, men barnevernet krevde omsorgsovertakelse for begge barna. I nemndsmøtet ble vi enige med barnevernet om at den eldste jenta og foreldrene skulle få flytte inn på familiesenter sammen, mot at foreldrene frivillig samtykket i at den yngste jenta ble boende i beredskapshjem, sier Skjelbred.

– Vi måtte velge mellom å miste begge, eller å få beholde eldstedatteren vår, og la barnevernet plassere veslejenta hos andre. Det var tungt, sier mor og far til Juristkontakt.

– Jeg rådet foreldrene til det, slik at de da hadde et familiesenter hvor de kunne vise at de er gode foreldre, og da få en god rapport derfra. Og det gikk kjempebra – det var bare gode tilbakemeldinger fra familiesenteret på at foreldrene er gode omsorgspersoner, sier Skjelbred.

Etter en stund flyttet de hjem, og har uttalelser fra to barnehager, skole, helsestasjon og naboer.

– Alle er utelukkende positive til disse foreldrene. Det har aldri vært noe tegn på omsorgssvikt. Alt er bare bra, også snakker vi om at de blir fratatt et barn på grunnlag av en eneste bekymringsmelding. I andre saker er det ofte 10-15 bekymringsmeldinger med reelt innhold, og i enkelte tilfeller reagerer ikke barnevernet adekvat heller da, sier Skjelbred.

Etter at foreldrene hadde fått tilbake sin eldste datter forberedte advokaten tilbakeføring av veslejenta.

– Vi forsøkte å få til en dialog med barnevernet om dette – men de satte seg fullstendig på bakbena. Barnevernet fremmet i stedet en sak om omsorgsovertakelse på det yngste barnet – og argumenterte for at foreldrene ikke er gode nok til å ivareta dette barnet som nå er så sårbart at det ikke på nytt bør gå gjennom en flytting og forsøk på nye relasjoner.

– Så kom saken opp i fylkesnemnda nå i mai, hvor barnevernet fikk medhold med begrunnelse av at barnet er veldig sårbart og at foreldrene ikke vil klare å ivareta et så sårbart barn, sier Skjelbred som har anket avgjørelsen.

– Vi er ikke enige i den vurderingen fordi man ikke bevismessig kan si at de ikke er i stand til å ivareta barnet, sier hun.

I vedtaket står det flere steder at det offentlige må bære en del av ansvaret for at barnet er sårbart. Fylkesnemnda er kritiske til hvordan barnevernet har lagt opp til samværene.

– Blant annet var det mye støy. Samværet ble holdt på kontoret til barnevernet, og i kantina der, hvor det kom folk og hentet kaffe. Ved ett tilfelle ble den lille babyen også båret sovende inn til samvær, liggende i bilsetet. Da fostermor gikk våknet babyen opp, og stirret rett inn i ansiktet på en familie som elsker det over alt på jord, men som hun likevel ikke har fått bli kjent med, da hun bor hos fosterforeldre. Det er klart at jenta ble redd. Barnet har jo ikke fått anledning til å ha nok tid med sine biologiske foreldre, til å gi familien en sjanse til å vise at de kan utvikle trygghet og et godt samliv. I stedet lener barnevernet seg på en påstand om at de ikke har godt nok samspill, sier Skjelbred som forteller at en sakkyndig som ble oppnevnt tidlig i saken også var tydelig på at barna aldri skulle vært tatt fra foreldrene i første omgang.

– Psykologen sa at mor skulle vært tilbudt familiesenter med barna, men at når de engang er tatt fra familien, så har det minste barnet blitt svært sårbart. Psykologen observerer også foreldrene under samvær, fordi de fikk møte barna en gang i uka i en periode tidlig i saken. Man kan jo bare tenke seg hva slags krise både foreldre og barn er i. På disse samværene skulle de liksom gjøre alt etter boka, men de klarer jo ikke å roe den lille babyen. Minstebarnet er jo knyttet til fosterforeldrene, og de biologiske foreldrene klarer ikke å roe barnet, av den enkle grunn at det er bare fosterforeldrene som ville klart det på dette tidspunktet. Men da taler det mot foreldrene. Fylkesnemnda var sterkt kritisk til disse samværene og til den sakkyndiges vurderinger i den forbindelse, og kritikken var såpass sterk at jeg trodde vi ville fått medhold. Men slik gikk det altså ikke, sier Skjelbred som i tillegg til å anke vedtaket til retten, for å få en rettslig behandling, klaget barnevernets håndtering av saken til Fylkesmannen i Vestfold.

– Jeg mener det er brudd på barnevernlovens regler om barnets beste og brudd på forskrift om barns medvirkning og tilbud om tillitsperson når eldstedatteren snakket med barnevernet, og at det er brudd på minste inngreps prinsipp og retten til familieliv etter barnekonvensjonen i og med at mor og barn ikke fikk tilbud om å dra på et familie- eller krisesenter sammen inntil man hadde fått utredet påstanden om vold. Alle er enige om at det ikke hadde skjedd noe vold, og at det var ei jente som var fullstendig frustrert og følelsesmessig opprørt, sier Skjelbred.

Ser en dreining

Den minste jentas fostermor har også vitnet i saken og hevdet at jenta sover og spiser dårlig i opptil ti dager etter de samværene hun hadde med foreldrene.

– Hvordan man kan si at det har med samværet å gjøre er litt spesielt. Samtidig vil det vel være av liten verdi hva fostermor mener eller synes da dette jo er en person med egeninteresse i å beholde barnet, sier Skjelbred som mener hun ser en stadig dreining vekk fra tanken om at det er best for et barn å vokse opp hos sine biologiske foreldre.

– Det biologiske prinsipp er jo egentlig plattformen for hele barnevernloven – alle tiltak etter barnevernloven er i utgangspunktet midlertidige – men vi ser en dreining mer og mer vekk fra det. I en NOU fra 2012 tar man i bruk et psykologisk prinsipp hvor det skal legges vekt på hva som er mest utviklingsfremmende for barnet – omsorg fra foreldrene eller omsorg fra det offentlige. Samtidig så ser jeg i mange av de sakene jeg er involvert i som advokat at barn i offentlig omsorg bytter fosterhjem svært mange ganger i løpet av de årene de er i offentlig omsorg. Å være fosterforeldre er jo også basert på en oppsigelig kontrakt, slik at ingen kan garantere at barn eller unge får beholde de fosterforeldrene de havner hos, sier Skjelbred, som har skrevet under på en bekymringsmelding som fagfolk har gått sammen om for å få politikerne til å gå gjennom lovverket og å sikre at barnevernet får bedre kvalitet.

Juristkontakt har av hensyn til barna, og etter overenskomst med foreldrene og deres advokat, valgt å anonymisere denne saken. Vi har imidlertid fått tilgang til dokumentene i saken, deriblant fylkesnemndas vedtak om omsorgsovertakelse. Dette er dokumenter som Fylkesmannen i Vestfold også hadde tilgang til under sin vurdering av om det var grunnlag for å åpne tilsynssak mot barneverntjenesten i den aktuelle kommunen. I Fylkesmannens beslutning om å åpne tilsynssak heter det følgende:

”Fylkesmannen har satt seg nøye inn i klagen og i nemndsvedtaket. Saker som har vært til behandling i rettssystemet eller i fylkesnemnda er i utgangpunktet ikke saker som omfattes av Fylkesmannens myndighetsområde. I denne saken fremkommer det imidlertid opplysninger som kan gi grunn til bekymring for barneverntjenestens saksbehandling og faglige vurderinger i forkant av at saken ble behandlet i fylkesnemnda. Fylkesmannen merker seg nemndas uttalelse om at det i denne saken også er forhold som det offentlige er ansvarlige for, som kan ha bidratt til å forsterke det yngste barnets sårbarhet. Nemnda skriver i sitt vedtak at samværene de fem første månedene etter plassering av det yngste barnet bar preg av manglende tilrettelegging med tanke på barnets behov for trygghet og foreldrenes utfordringer i samspillet med jenta».

Juristkontakt har vært i kontakt med leder for barnevernet i den aktuelle kommunen. Lederen sier kommunen ikke ønsker å prosedere saken i media, da den skal opp for tingretten denne høsten. – Barneverntjenesten vil besvare foreldrenes klage til Fylkesmannen innen fristen. Utover dette har vi ingen kommentar til saken, sier lederen.