Rapport om bruk av private
aktører i barnevernet
– Barnas og familienes rettssikkerhet
trues
Det kan være ulovlig å sette ut tjenestersom er å regne som offentlig myndighetsutøvelse selv om de ikkeomfatter vedtaksmyndighet, men i dagens situasjon er det grunn tilå anta at det foregår bruk av private leverandører utover det barnevernlovengir hjemmel til, ifølge ny rapport. Barnas og familienes rettssikkerhettrues, konkluderes det med.
Juristkontakt har tidligere omtalt brukenav saksbehandlere fra private firmaer i barnevernssaker. I 2010dokumenterte vi hvordan saksbehandlere i enkeltmannsforetak undertegnetvedtak i barnevernssaker på kommunalt brevpapir og i fjor satte NRKfokus på faren for at kommersielle interesser kunne påvirke vedtakeneved at det er økonomisk gevinst knyttet til vurderinger.
– Det er som om de som drifter asylmottakeneskulle gi anbefalinger om hvem som bør få asyl, sa professor SverreBlandhol den gang.
Nå anbefaler en ny rapport at det ryddesopp i hvordan private aktører brukes i barnevernet. Vista Analysesrapport «Bruken av private aktører i barnevernet – ansvar på avveie»,som er utarbeidet på oppdrag for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet,konkluderer med at departementet bør sørge for et bedre regelverksom klargjør hva kommunene kan, og ikke kan, bruke de private aktørene til.
«Det er det offentlige barnevernet somskal avgjøre om innholdet i et tiltak passer til barnets behov –ikke de private leverandørene, og heller ikke fosterforeldrene.Men i praksis slippes det opp, både i det kommunale og det statligebarnevernet. Konsekvensene er at barnas og familienes rettssikkerhettrues, og at barnevernet blir dårligere og dyrere enn det kunnevært med en bedre regulering», heter det i rapporten – som utrykkerbekymring for at ansvaret er på avveie.
Ikkeregulert
Det er det offentlige barnevernet somskal ta avgjørelsene – ikke de private leverandørene, presiseresdet i rapporten. Men private firmaer og konsulenter brukes til offentligmyndighetsutøvelse som undersøkelser og tilsyn – og rapporten gårogså langt i å antyde at de private aktørene reelt sett også kanfatte vedtak. Dette skjer på at område der vedtakene får vidtrekkendekonsekvenser for de som omfattes av beslutningene.
Til de juridiske vurderingene i rapportener det innhentet bistand fra blant andre Kirsten Sandberg, professorved Institutt for offentlig rett ved Det juridiske fakultet vedUniversitetet i Oslo, og Geir Frøholm, partner i AdvokatfirmaetSchjødt AS.
Det slås fast at private aktører spillermange roller innenfor barnevernet og at de i stor grad har fåttutforme disse rollene selv. Statlige myndigheter har i liten grad regulertde juridiske og markedsmessige forholdene. 77 prosent av barneverntjenestenebenyttet private aktører til å utføre én eller flere av sine lovpålagteoppgaver i 2014 eller 2015, ifølge rapporten.
«Gjennom arbeidet med utredningen omny ansvarsdeling mellom stat og kommune i barnevernet kom det framat private aktører utfører mye mer av det kommunale barnevernetsoppgaver enn man var klar over», heter det.
I 2015 kjøpte kommunene barneverntjenesterfra private for 445 millioner kroner, ifølge Kostra-rapporteringen,melder Kommunal Rapport.
Barne- og likestillingsminister SolveigHorne sier i en kommentar til rapporten at hun ønsker at det fortsattskal legges til rette for private aktører og et mangfold av tilbydere,men at rapporten peker på noen reelle utfordringer knyttet til brukenav private aktører i barnevernet.
– Dette er utfordringer som jeg ønskerå ta tak i og gjøre noe med. Vi må være sikre på at dagens praksisikke går utover barn og unge som får hjelp fra barnevernet. Sammenmed Bufdir skal vi finne frem til nødvendige tiltak som kan bidratil at dette blir gjort på en hensiktsmessig og forsvarlig måte,sier hun i en pressemelding.
Bukkenog havresekken
Vista Analyses rapport beskriver «bukkenog havresekken»-situasjoner:
«Private aktører har behov for å selgetjenestene sine for å ha inntekt. Hver aktør tilbyr dessuten ofteflere tjenester, eller de samarbeider med andre aktører. Samtidig erde ofte i en posisjon til å foreslå nye tjenester, inkludert hjelpetiltak.Det er også slik at hver tjeneste ikke nødvendigvis har en naturligslutt, men kan forlenges over lengre perioder. Dette skaper «bukkenog havresekken»-situasjoner, der leverandøren har insentiver tilå «beholdet barnet» over lengre tid enn det er behov for, ved åforsøke å forlenge hver av tjenestene og/eller stadig henvise tilnye tjenester».
«Et hovedproblem ved delegasjon tilprivate kan sies å være spenningsforholdet mellom hensynet til rettmessigmyndighetsutøvelse og de privates ønske om fortjeneste» (…) «Deprivate aktørene skal tjene penger på tjenesten, og det kan væreutfordrende for dem å la kravene til myndighetsutøvelse komme iforgrunnen», heter det i rapporten.
Og det forekommer også skjulte bindinger:
«Det er også eksempler på at én leverandørhar bindinger til en annen i form av mer eller mindre formalisertsamarbeid, og at én og samme saksbehandler kan ha stillinger bådei privat og offentlig barnevern, evt. andre offentlige etater somBUP. Bindinger til egen eller andres bedrifter gjør at konsulentenkan tjene økonomisk på å komme med noen anbefalinger fremfor andre.Dette kan reise spørsmål om motivasjonen for konsulentens anbefalinger,og det kan være svært krevende for den enkelte barnevernleder åavdekke hva som er realitetene».
Uklarjus
I rapporten foreslås det bedre juridiskregulering av hva de private skal kunne brukes til.
«I praksis er jussen på dette områdetuklar. Barneverntjenestenes adgang til å sette ut oppgaver til privateaktører er ikke regulert i barnevernloven, og det er heller ikke gittføringer i andre styringsdokumenter».
Selv om det forutsettes i loven at enoppgave kan settes ut til private, er det ikke nødvendigvis lovfor barneverntjenesten å gjøre det. Rapporten peker blant annetpå at private konsulenter ikke kan anses som del av det offentlige,og at oppgavene dermed ikke kan legges til dem ved såkalt interndelegasjon.
«Dette gjelder selv om de utfører desamme oppgavene som barneverntjenestens ansatte, i de samme lokaleneog i det samme saksbehandlingssystemet. Det er ansettelsesforholdetsom er avgjørende: Så lenge konsulentene ikke er ansatt i barneverntjenesten,går de heller ikke inn i organet på lik linje med øvrige ansatte. Detsamme gjelder for det statlige barnevernet».
I rapporten heter det at:
Vedtaksmyndighet kan i henhold til tidligerenorsk forvaltningsrettsteori ikke overlates til andre med mindredet er hjemmel for dette i loven. Barnevernloven inneholder ingenslik hjemmel.
Vedtak som reelt sett er fattet av enprivat aktør, vil kunne bli ugyldige. Vedtaksmyndighet kan hellerikke settes ut av praktiske grunner.
Det kan være ulovlig å sette ut tjenestersom er å regne som offentlig myndighetsutøvelse selv om de ikkeomfatter vedtaksmyndighet. Ett eksempel er undersøkelser i barnevernssaker:Undersøkelser har en kontrollfunksjon, som kan innebære inngrepi privatlivets fred og lede til bruk av tvang. Et annet eksempeler tilsyn i hjemmet etter barnevernloven § 4 – 4.
Vidtrekkendekonsekvenser
Rapporten peker på at barnevernets kjerneoppgaveri stor grad er forvaltningsoppgaver som innebærer myndighetsutøvelsemed et stort innslag av skjønn.
«Beslutningene som fattes kan ha vidtrekkendekonsekvenser for de som omfattes av beslutningene. Samtidig vilresultatene av beslutningene ofte være lite målbare.»
Det vises også til at bruken av privateaktører i det kommunale barnevernet er fullstendig uregulert.
«Advokater, psykologer og psykiatererepresenterer unntak ved at titlene er beskyttet, slik at kommunenehar en form for godkjenningsordning å forholde seg til når de skalkjøpe juridisk og sakkyndig bistand. For øvrig er det ikke gjennomført tiltakfra sentralt hold for å sikre en god bruk av private aktører i barnevernet.»
«Det finnes riktignok en rekke eksemplerpå at hver enkelt barneverntjeneste eller kommune selv iverksettertiltak for å sikre en god bruk av private aktører. Men det finnesogså en rekke eksempler på at de ikke gjør det. I dag kjøper dermedkommunene tjenester på svært ulike måter, uten bistand fra sentralthold, og innenfor rammene av et regelverk som ikke gir klare grenserfor hva de private kan brukes til eller hvilket ansvar kommunenehar når de gjør det.»
I Barne- og likestillingsdepartementetpågår det nå arbeid knyttet den fremtidige ansvarsdelingen mellomkommunene og staten i barnevernet. Forslag til lovendringer er påhøring, med høringsfrist 10. juni.
– Jeg er opptatt av en grundig og bredprosess i arbeidet med å skape et bedre barnevern, og denne rapportenblir et viktig bidrag. I vårt høringsforslag til lovendringer pekervi på mange av utfordringene som Vista adresserer i denne rapporten. Vivarsler blant annet at vi vil utrede ulike former for innretningav private aktørers rammevilkår, særlig på fosterhjemsområdet, medsikte på at tydeligere rammer skal være på plass før ny ansvarsdelingmellom stat og kommune trer i kraft, sier barne- og likestillingsministerSolveig Horne i en pressemelding.
Høringsnotatet vil bli etterfulgt aven proposisjon til Stortinget våren 2017.