Ny hovedtariffavtale mellom
Akademikerne og staten – Bør bety en mer positiv lønnsutvikling for oss jurister i staten

Akademikerne har forsøkt å få gjennomslagfor fundamentale endringer i hovedtariffavtalen i en årrekke. Nååpner den nye hovedtariffavtalen for dette. Akademikerne sier dennye avtalen er et «gjennomslag for en moderne lønnspolitikk» ogFAFO-forsker Bård Jordfald beskriver overfor Ukeavisen Ledelse avtalensom noe som kan bli den største omveltningene i lønnssystemet sidenbegynnelsen av nittitallet.

«Den nye avtalen innebærer at lønnsdannelseni staten flyttes fra det nasjonale, sentrale nivået til det lokalevirksomhetsnivået. Dette innebærer at lokale arbeidsgivere og tillitsvalgtekan skreddersy lønns- og personalpolitikken til virksomhetenes behov»,skriver Akademikerne på sin nettside.

– Slik det ser ut nå, vil Akademikerneha en egen hovedtariffavtale i staten. Det hadde vært veldig positivtom det endte opp slik også. Vi vet ikke fullt ut hva dette vil betyfor det enkelte medlem i dette lønnsoppgjøret. Det vet vi førstnår de lokale forhandlinger er avsluttet. Men for fremtiden børdette bety i stort en mer positiv lønnsutvikling for oss juristeri staten. Det er flere store endringer fra dagens hovedtariffavtale,som skal medføre at vår kompetanse og erfaring verdsettes langthøyere, sier Sverre Bromander, leder for Juristforbundet – Stat.

– Juristforbundet Stat fikk ikke innfriddalle sine krav. Men vi, som de andre forbundene, har måttet ofrede konkrete kravene for dette større godet, en hovedtariffavtale itråd med Akademikernes mangeårige målsetning. Selv om vi selvfølgeligsvært gjerne skulle sett våre konkrete krav innfridd, ville nokdet gitt en mer kortsiktig gevinst enn hva denne avtalen vil innebære,sier han.

Bromander mener det mest gledelige erat staten velger å komme Akademikerne i møte, uavhengig av hva deandre hovedsammenslutningene sier.

– Vi har jo i mange år sagt at statenhar vært enig med oss elleve måneder i året, men den tolvte, hvorforhandlingene foregår, har staten vært enig med de andre. Det erdet slutt på nå. Staten har langt på vei inngått med oss den hovedtariffavtalenAkademikerne ville ha. Det betyr at staten uredd har inngått enegen avtale med oss, og ikke vært redd for å prioritere Akademikerne,både som hovedsammenslutning og som yrkesgruppe.

Trengerlangsiktighet

Bromander sier en ny hovedtariffavtalemå bety omfattende endringer for Juristforbundet Stat, og hvordanman jobber.

– Min spådom er at de medlemsforeningenesom har tillitsvalgte som bare sitter i to år, vil tjene minst pådette. De som klarer å få tillitsvalgte til å sitte i seks og åtteår, eller mer, vil tjene mest på dette. Nå blir det opp til osså utnytte det nye forhandlingssystemet. De tillitsvalgte må gjøreet enda grundigere og bedre forarbeid i forkant av forhandlingeneenn før. De tillitsvalgte bør lage seg nettverk, og bidra til å gjørehverandre gode. «Laget Juristforbundet» må bli bedre sammensveiset,og bedre til å dele kunnskap og erfaringer. Og det grunnleggendeda er at laget av de tillitsvalgte rett og slett må bli bedre kjentmed hverandre, sier Bromander.

Rikke C. Ringsrød er fagsjef for lønns-og arbeidsvilkår i Juristforbundet og sitter i forhandlingsutvalgetfor Akademikerne – Stat. Hun varsler økt satsing på kursing av tillitsvalgte.

– Våre tillitsvalgte vil få god oppfølging,sier Ringsrød og understreker at utfallet for de øvrige hovedsammenslutningenemå være kjent før opplæringen av egne tillitsvalgte starter.

Men planleggingen er i full gang. Juristforbundetforteller om ledige plasser på kurs i hovedtariffavtalen og lokaleforhandlinger i staten i september der opplegget vil tilpasses nyavtale. Akademikerne vil også holde kurs over hele landet i august, samtet kurs i Oslo i juni. Ny hovedtariffavtale sendes ut så snart dener klar, og informasjon om kurs og opplæring sendes ut løpende,opplyser forbundet.

– Akademikerne – Stat har jobbet målrettetfor å endre og tilpasse avtalen til dagens arbeidsliv. Det er viktigå presisere at Akademikerne ikke har gitt fra seg streikeretten,verken på den økonomiske rammen for lønnsoppgjørene, pensjon ogandre sosiale bestemmelser. Juristforbundet er svært fornøyd medat vi i årets oppgjør har fått gjennomslag for et modernisert lønns-og forhandlingssystem som gir de lokale partene stort handlingsromog innvirkning på lønnsutviklingen, sier Ringsrød.

Måstyrke tillitsvalgte

Sverre Bromander sier tillitsmannsapparatetmå styrkes.

– Juristforbundet må styrke sine lokaletillitsvalgte og legge til rette for at de skal få enda større gjennomslagskraft.Det betyr at vi må satse på kontinuitet, kapasitet og kompetanse.Vi må ha tillitsvalgte som sitter lenge, som bygger seg nettverkog får erfaring og kunnskap i tillitsvalgtrollen. Juristforbundetfår et enda større ansvar for å dyrke frem gode tillitsvalgte, tilretteleggefor de tillitsvalgte og ruste dem for den jobben som skal gjøres.De lokale tillitsvalgte er allerede det viktigste elementet i Juristforbundetfor våre medlemmer. Nå blir de enda viktigere. Det betyr at vi iJuristforbundet – Stat må tenke nytt, og enda mer offensivt om hvordanvi skal sørge for kontinuitet, kapasitet og kompetanse hos de lokaltillitsvalgte,sier han.

Bromander sier det også blir viktigå synliggjøre verdien av juridisk kompetanse.

– Vi må bli enda mye bedre på dette.De konkrete forhandlingene vil basere seg på en ramme som igjenvil bygge på samfunnets verdsettelse av jurister og juridisk kompetanse.Den sentralt fastsatte rammen bestemmes av i hvilken grad vi lykkes medvårt politiske arbeid. Vi skal være med på å bestemme rammen – ogda mener jeg alle som arbeider sentralt i den enkelte medlemsforeningeller i Juristforbundet.

Bromander sier at det i foreningen hanselv kommer fra, Politijuristene, har vært «en viss skepsis tillokale forhandlinger».

– Mange fra Politijuristene har langerfaring med at arbeidsgivere, og det er kanskje helst de svakearbeidsgivere, lar den største fagforeningens lønnspolitikk bliarbeidsgivers lønnspolitikk, i stedet for å tenke selv. Slik erdet enkelte andre steder også. Dersom vi sitter igjen med vår egenhovedtariffavtale vil dette problemet marginaliseres. Men uansettvil sentrale forhandlinger skyte i blinde. Lokale forhandlinger girarbeidsgiver muligheten til å belønne ansatte med høy kompetanse,lang erfaring og god innsats.

Han mener det gjør at man kan beholdekompetanse som det offentlige ofte tidligere har mistet til detprivate, kanskje særlig av lønnsmessige årsaker.

– Dette er en vinn-vinn-situasjon forbåde arbeidsgiver, ansatte, og ikke minst alle de som har noe meddet offentlige å gjøre. Verden blir bare mer kompleks og staten trengerå rekruttere og beholde de beste hodene. Dette vil gi oss mulighetentil akkurat det, sier Bromander.