Klart språk Ønsker klarspråksatsning velkommen

Mattelæreren min på videregående sa«alt er matte». Jeg vil med enda større tyngde hevde «alt er juss».Det forplikter oss som har det juridiske språket, og dermed ogsåmenneskers skjebne, i vår makt.

I dette innlegget vil jeg prøve å skillemellom rettshjelper- og studentperspektivet. Med forbehold om atstrukturelle og språklige utfordringer i rettspleien flyter overi hverandre, vil jeg eksemplifisere hvordan våre klienter har dårligeforutsetninger for å hevde sin rett i møte med et forvansket juridiskspråk. Som kjent er det forskjell på «å ha rett» og «å få rett»,og språket i rettspleien evner å gjøre denne forskjellen unødvendigstor.

Rettshjelperperspektivet

Gjennom saksbehandlingen møter vi dagligklienter som ikke forstår innholdet i brev, enten de er fra forvaltningsinstansersom NAV, UDI eller Kriminalomsorgen. Ofte har de med seg brev fraadvokat som er like vanskelige å forstå. Vi bruker mange arbeidstimerpå å forklare klientene hva som egentlig menes i vedtak og brevsom er skrevet av jurister og advokater, og kan ikke annet enn aneutfordringene for dem som ikke har sosiale og økonomiske ressursertil å søke rettshjelp.

Et eksempel er klienten som hadde fåttet brev hvor det stod: «Du er gjort til gjenpart av vedtaket». Hvaskulle det bety? Her måtte vi selv gjøre noen undersøkelser førvi kunne betrygge klienten. Vedkommende hadde enkelt og greit fåtten kopi av vedtaket. En annen klient fikk et brev fra namsfogden.Overskriften lød «foreleggelse av begjæring og varsel om utleggsforretning».For å forstå at innholdet var «vi kommer til å ta penger direktefra kontoen din» måtte vedkommende søke rettshjelp hos Jussbuss.

Et vanskelig språk øker avstanden mellomavsender og mottaker av budskapet, gjerne i konstellasjoner hvormaktbalansen er allerede avklart og skjev. Fengselsklienten er nettoppdet, fengslet, og har på det jevne et langt dårligere ordforrådenn Kriminalomsorgsdirektoratet.

Situasjonen forverres ytterligere ide tilfellene hvor klienten er utlending. Følgende setning stodi avslaget til en afghansk analfabet på en omgjøringsanmodning ien sak om familiegjenforening: «Når dokumenter som fremlegges anseså ha så lav notoritet at de ikke kan tillegges avgjørende vekt isolertsett, vil det bli foretatt en helhetsvurdering av partenes egneopplysninger gitt i intervjuene i anledning saken, samt øvrige dokumenterog analyser som er fremkommet i forbindelse med saken.» Dette eraltså én eneste setning. Det er verdt å nevne at dette avslageter fra tiden etter en intern språkreform i UDI.

En annen klient fikk enda større økonomiskeproblemer enn han allerede hadde etter et ublidt møte med organisasjonsstruktureni NAV. Klienten hadde ingen inntekt over lang tid, og NAV innkrevingstoppet innkrevingen av barnebidrag til hans to barn. Det tok ettår før han forsto at NAV forvaltning aldri hadde stoppet kravet,og gjeldsbyrden hadde aldri stoppet å vokse. Eksemplene illustrererat rettsanvenderens mål ikke bare kan være korrekt anvendelse, menogså god formidling av jussen. Jussbuss ønsker klarspråksatsningenvelkommen.

Uklart juridisk språk kan føre tilat klienten ikke våger å gå videre med saken sin fordi språkbroenmellom jussens og klientens verden er for stor. I mange tilfelleri Jussbuss har vi sett nettopp det; avmakten har ført til at manfor eksempel ikke klager på åpenbare saksbehandlingsfeil. Altsåblir det aldri rettet opp i den urett som forvaltninga selv har påførtklienten. Språket blir en mur som enhver rettsanvender er nødt tilå være seg bevisst.

Husk også at svært mange rettsanvendereikke er jurister. Jeg håper derfor klarspråksatsningen evner å nåogså disse i løpet av sin tiårige levetid, i alle fall indirektegjennom juristkolleger med forbilledlig klart språk. Uten en slikrekkevidde blir de positive ringvirkningene for våre klienter svekket.

Rettshjelperperspektivet oppsummerter altså at i klarspråksatsningen står rettssikkerheten på spill.

Studentperspektivet

Som ny jusstudent er det lett å fåinntrykk av at det forventes at man legger om skrivestilen sin,at man går over til en mer teknisk sjargong. I en del av pensumlitteraturenblir vi presentert for latinske ord og uttrykk som om de er nøkkelentil A på eksamen. «Culpa in contrahendo, lex specialis, condictioindebiti», uttrykk som ofte har, eller i alle fall potensialet for,gode norske oversettelser. Selv om jeg kan navnet på disse latinskebegrepene sier det lite om mine ferdigheter som jurist, eller omjeg klarer å kommunisere med en som ikke har studert juss. Kanskjetvert imot.

Ord som «likeledes, undertiden, imidlertid,hensett, tilsvarende, dog», er helt normale ord i en jurists vokabular,men bidrar til å vanskeliggjøre språket for dem som står utenfor,de vi liker å kalle «ikke-jurister», ja sannelig også for oss selv.Et annet «problem» er de lange og innviklende setningene som vistadig tar i bruk når resonnementene er vanskelige og vi selv kanskjemå tenke oss om to ganger, jfr. vedtaket fra UDI til den afghanskeanalfabeten.

Juristspråket risikerer i enkelte tilfellerå bli brukt som en hersketeknikk, i det minste en unnvikelsesmanøver– det slenges på noen ekstra gloser for å gjøre mottakeren usikkerpå hva som egentlig menes. Parallellen til hvordan ungdomspolitikerelæres opp til å ordlegge seg er tydelig. Jeg snakker av egen erfaring.

Det er på tide å jobbe for å oppheveskillet mellom juss-språket og det vanlige norske språket. Selvom vi går eller har gått på et såkalt profesjonsstudium, betyr ikkedet at resten av befolkningen skal være ekskludert fra å forståoss, tvert imot.

Vi må tåle å stadig jakte nye, klareformuleringsmåter gjennom hele jusstudiet og videre ut i yrkeslivet,men endring krever insentiver. Bedret rettssikkerhet er ett insentiv,men for jusstudenter er ingen ting mer oppmuntrende enn «eksamensrelevans».Derfor bør det vurderes å belønne klart språk også på eksamen, kursog fakultetsoppgaver.

Som jusstudent vil jeg understrekeviktigheten av at man får hele fakultetet med på prosjektet, hvereneste professor, vitenskapelig ansatt og oppgaveretter. Gjennomgående,i alle kurs, forelesninger, sensorveiledninger og berøringsflaterhvor studenter og fakultetet møtes må klarspråket være et fast innslag.Hvis ikke risikerer klarspråket å forbli kun en god tanke og ikkemer enn det.

Om språket i dette innlegget var liteklart, er det nok et eksempel på at klarspråksatsningen er kjærkommenfor oss kommende jurister.