Økt press på velferdsstaten

Professor Kalle Moene ved ØkonomiskInstitutt ved Universitetet i Oslo mener at tiden nå er inne forstore reformer både i velferdsstaten og organisasjonsmessig. Moeneleder også senteret for fremragende forskning på den nordiske velferdsmodellenog kjenner derfor problemstillingen godt. Han var en av debattanteneunder arrangementet: Vil den nordiske modellen overleve arbeidsledighet,delingsøkonomi og masseinnvandring, under Arendalsuka i midten av august.

– Jeg er litt usikker på om spørsmåleter helt riktig stilt, for det er ikke modellen i seg selv som skaloverleve, men modellens resultater i en eller annen form, ikke førstog fremst akkurat slik vi gjør det nå, men slik vi ønsker at verdieneskal være og noen av resultatene skal bli, sier han.

Moene minner om at den nordiske velferdsmodellenhele tiden har utviklet seg og blitt justert til nye utfordringer,men mange av resultatene har likevel bestått.

Dagens største utfordring for velferdsmodellener kanskje at for mange står utenfor arbeidslivet og dermed trengersosiale ytelser fra staten. I fjor kom over 30.000 flyktninger tilNorge på flukt fra krig og katastrofer og allerede nå er det klartat mange av disse vil bli værende i Norge. Forskning viser samtidigat innvandrere har en lavere arbeidsdeltagelse enn andre befolkningsgrupperog har færre aktive arbeidsår.

– Vi må få ordninger der innvandringerintegreres. Vi må innlemme folk, påpeker Moene.

Et voksende antall eldre vil også venteligtrenge mer helsehjelp og dermed kunne belaste velferdsstaten fremover,men bildet er sammensatt for samtidig utvikles mer velferdsteknologi.Det ventes å kunne gjøre eldre som trenger hjelp mer selvhjulpne.Og staten har tatt noen grep, blant annet ved å innføre en storpensjonsreform for noen år siden og å sørge for at det er muligfor dem som ønsker det å jobbe frem til de er 72 år. Alt dette forventeså bidra med mer skatteinntekter til staten.

Regjeringen har også gjort en oppmykningav arbeidsmiljøloven der hovedformålet er å gjøre det enklere åansette midlertidig slik at de som står utenfor arbeidslivet kanfå en sjanse til å komme inn. Men da må både politikere og næringslivetsamarbeide.

Moenes oppfatning er at en del av problemenevelferdssystemet står overfor løses hvis vi er villige til å betalemer skatt.

– Det er en invitasjon til å forenklemange skatteordninger og å se på om det skal innføres en basislønnfor alle, mener han.

Høyteknologiskarbeidsmarked

En barriere som kan gjøre det mer vanskeligå få innpass i det norske arbeidslivet er at arbeidsmarkedet i Norgeer høyteknologisk og at det er vanskelig å innlemme mennesker medlav utdannelse. I tillegg er en del jobber er i ferd med å bli helautomatiserte.

Henrik Dam Kristensen, nåværende presidenti Nordisk Råd, har en lang karriere bak seg som dansk politikerfor Socialdemokraterne og hadde sist posten som arbeidsministeri Danmark fra 2014 til 2015. Den danske velferdsstaten møter påmange av de samme utfordringene som i Norge. Han mener, i likhetmed Kalle Moene, at nøkkelen til å bevare den nordiske velferdsmodellener at innvandrere kommer raskere ut i arbeidsmarkedet.

– Vi har en tendens til å gjøre deinnvandrere som kommer til klienter. I stedet bør vi gi dem en sjansetil å lære språket ute på arbeidsplassen, og vi må gi dem en reellkompetanseavklaring snarest mulig, påpeker Dam Kristensen.

Når det blir færre jobber i det ordinærearbeidslivet dukker gjerne andre måter å organisere arbeidslivetopp. De siste årene har den såkalte delingsøkonomien bredt om seg,og selskaper som Airbnb som tilrettelegger for at private skal leieut boliger i konkurranse med hotellene ,og biltjenesten Uber somhar tatt opp kampen med drosjenæringen, er kjente eksempler ogsåi Norge. Delingsøkonomien gjør terskelen for å bli en del av arbeidslivetmye lavere, men utfordringen kan være å kontrollere at skatt ogavgifter betales av disse nye selskapene.

– Delingsøkonomi er markeder i ny formså lenge de betaler skatt, og slike selskap har lavere transaksjonskostnader,forklarer Kalle Moene.

Samtidig minner Henrik Dam Kristensenom at den nordiske velferdsmodellen har vært gjennom mange kriserfør og har vist seg å være overraskende tilpasningsdyktig.

– Den nordiske velferdsmodellen dyrkerfellesskapet og viljen til solidaritet og kombinerer det med ethøyt skattetrykk, sier han.