Politimetoder
og personvern Åpner for bred gjennomgang av personvernlovgivningen

– Jeg er åpen for et utvalg som kanskjebør ha en bredere gjennomgang av hele personvernlovgivningen vår.Dette stiller jeg meg positiv til, og det er ikke utenkelig at departementetforeslår det, sier Vanebo i forbindelse med debatten «Sporing tilbegjær» som ble avholdt under Arendalsuka av Juristforbundet ogTekna.

Det sentrale spørsmålet i debatten var«Hvor skal grensene gå for nye, mer effektive politimetoder – iforhold til rettsikkerhet og personvern? Dermed kan det nå se utsom man er et skritt nærmere å få oppnevnt et slikt utvalg.

– Utvalget skal være opptatt av totalitetenav overvåkningen i samfunnet og hva det innebærer. Samtidig må vispørre oss om hva som er morgendagens utfordringer og om økt overvåkninger en effektiv terrorbekjempelse, sier Curt A. Lier, president iNorges Juristforbund.

Bakteppet for Juristforbundets ønskeom et utvalg, er at politiet har fått stadig større adgang til romavlytting,hemmelig ransaking og kameraovervåking de siste fem årene. Stortingethar også vedtatt flere nye lover på dette området og noen menerat politiet har fått for stort handlingsrom på bekostning av denenkelte borgers personvern.

– Problemet er at politikerne på Stortingetikke selv har oversikt over hva de har gitt tillatelse til, fordet er flere lover om dette sakskomplekset ute på høring nå. Dermedkan vi ende med å få en surrealistisk lovgivning hvis ikke alledisse lovene sees i sammenheng. Derfor hilser også jeg et slikt utvalgvelkommen, sier Jon Wessel-Aas, advokat i Bing og Hodneland og enforkjemper for personvern.

Han mener at også representanter forAdvokatforeningen, ICJ Norge og andre relevante parter bør sittei utvalget slik at temaet blir belyst bredest mulig. Det er CurtA. Lier enig i.

– Juristforbundet er ikke sikker på omdet i dag er mulig å se totaliteten i de nye metodene som er vedtatt.Vi vil ha et så bredt utvalg som mulig og vil invitere teknologeneinn, sier Lier.

Måha god begrunnelse

Noe av det som Stortinget nylig har vedtattinnebærer at PST får lov til å drive dataavlesning direkte fra telefonerog PC’er. Dette har fått flere aktører, med Juristforbundet og Advokatforeningeni spissen, til å reagere. Dataavlesning vil forenklet si at informasjonkan leses av en datamaskin uten at eieren er informert. For å kunneforebygge alvorlige terrorhandlinger eller attentater kan PST tai bruk såkalte hemmelig tvangsmidler, noe som innebærer at personersom er under etterforskning ikke vet det selv. Det nye er at i demest alvorlige tilfellene kan PST gå til slike skritt uten å spørredomstolen først, men få klarering i etterkant. Dataavlesning er imidlertidet omdiskutert tvangsmiddel og det stilles strenge krav om forholdsmessighetfør det tas i bruk.

– Det er jo et helt sentralt skille ijussen mellom det som heter etterforskning og forebygging, sierWessel Aas.

Fagdirektør Jon Fitje Hofmann i PST understrekerat bruk av for eksempel dataavlesning ikke er normal fremgangsmåtenår de skal gå inn i en sak.

– Vi må ha en veldig god begrunnelsenår vi spør domstolen om å bruke tvangsmidler, forklarer han ogopplyser at det ikke alltid er slik at domstolen gir PST tillatelsetil å bruke de tvangsmidlene som ønskes.

Fitje Hofmann deler forøvrig ikke bekymringentil Jon Wessel Aas om at Stortinget ikke har oversikt over det dehar vedtatt om sterkere politimetoder.

– Jeg har liten tiltro til at Stortingetvedtar lover som det ikke selv har oversikt over. Det er ganskeomfattende diskusjoner før det vedtas å bruke nye metoder, sierFitje Hofmann.

Han peker også på at EOS-utvalget jevnligforetar kontroller av PSTs arbeid. Jon Wessel-Aas minner om at selvom EOS er satt til å kontrollere PSTs virksomhet, er dette ingendomstol.

Fagdirektøren i PST sier at det skalmye til før de starter undersøkelser.

– Det er mye vi lar ligge, men når deter nødvendig må vi bruke de metodene som vi har og som gir resultater,sier Fitje Hofmann.

– Lovutvikling tar lang tid og teknologiutviklingenskjer hele tiden, legger han til. For PST er det viktig å følgemed på utviklingen også i de kriminelle miljøene.

Jon Wessel-Aas sier på sin side at hanikke er imot at politiet får tilgang til oppdaterte ressurser isamsvar med samfunnsutviklingen forøvrig.

– Men det er ikke bare å følge den teknologiskeutviklingen uten å gå inn i rettsvernet til befolkningen, sier advokaten.