Nye tiltak skal sikre kvaliteten
på avhør i Statens Barnehus «Trimmer» samarbeidet mellom påtalemyndighet og helsearbeidere

Hver for seg bidrar Riksadvokaten ogPolitihøgskolen med tiltak som har til hensikt å øke kvalitetenpå «tilrettelagte avhør» av særlig sårbare fornærmede og vitnerved landets 11 barnehus. Tiltakene kommer etter en endring i straffeprosessloven2. oktober i fjor, som førte til at ansvaret for avhør ved barnehuseneble overført fra domstolen til påtalejurister.

Regjeringen igangsatte lovendringenfor å få fortgang i avhør av overgrepsrammede barn. Avhørene bletidligere gjennomført av dommere. Ventetiden på avhør ble ved enundersøkelse i desember 2013 målt til hele 54 dager.

– Vi ønsker å styrke barnas rettssikkerhet.Ved å gi politiet, og ikke dommerne, ansvaret for avhørene vil dissekunne skje vesentlig raskere enn i dag, sa daværende justis- ogberedskapsminister Anders Anundsen til VG i april 2015.

Etter endringen har avhørene fått benevnelsen«tilrettelagte avhør», og skal gjelde barn og særlig sårbare vitnersom avhøres i saker om seksuallovbrudd, kjønnslemlestelse, mishandlingi nære relasjoner, drap og kroppsskade.

Avhørene ledes av en påtalejurist medutvidet påtalekompetanse og dommeren er ikke len- ger til stedeved avhørene.

Tilrettelagt avhør skal gjennomføresinnen én uke i de akutte sakene, to uker i de andre mest alvorligesakene og tre uker i de resterende sakene. For å forhindre at fristengår på bekostning av kvaliteten på avhøret, kan fristen forlengesmed én uke i de sakene der politiet, før fristen gikk ut, har foretatttidkrevende etterforskingsskritt eller forberedelser som var nødvendigeav hensyn til vitnet eller avhørets kvalitet.

Krevendetilpassinger

Barnehusene skal minske belastningenefor den utsatte og bidra til at barna og deres omsorgs- personerblir møtt med høy barnefaglig kompetanse i trygge og skånsomme omgivelser.Her gjennomføres tilrettelagte avhør, medisinske undersøkelser,rådgivning og behandling. På barnehuset er alle involverte fagfolksamlet på ett sted, noe som skal føre til at barnet slipper å fortellesin historie gjentatte ganger flere steder.

Taushetsplikt og utveksling av informasjonmellom helseetaten og politiet er et tema som i årevis har værten kilde til uoverensstemmelser på flere områder mellom de to etatene.Da både helsepersonell og polititjenestemenn og påtalejurister skalivareta helsen og rettssikkerheten til barn som er utsatt for overgrep,og andre særlig sårbare personer, utarbeides det nå nasjonale retningslinjerfor statens barnehus. I et brev til Jusis- og beredskapsdepartementetkommer riksadvokaten med klare innspill til nye retningslinjer.Brevet er et eksempel på hvilke utfordringer de to etatene ståroverfor i tiden som kommer.

I brevet fremgår det med all tydelighetat riksadvokaten ikke vil at det i barnehusene blir brukt begrepersom gir føringer i forhold til skyld eller gjerninger. Ett av begrepeneriksadvokaten foreslår endret er «den utsatte».

– Begrepet «den utsatte» kan tenkeså bli oppfattet slik at det gir uttrykk for en vurdering, og børetter vårt syn erstattes med for eksempel «særlig sårbare fornærmedeog vitner», som er det som brukes i lov- og forskriftsteksten. «Samarbeid»– herunder tverrfaglig og tverretatlig – bør erstattes med «samhandling».Det nevnes at begreper som «målgruppe» og «tjenesteyting» er fremmedartetordbruk innenfor påtalemyndigheten, uten at vi har avgjørende innvendingermot dem, heter det i brevet.

Rolleforståelseviktig

Riksadvokaten peker også på at det erviktig at de som jobber i barnehusene har fokus på objektivitet.

«Som leder for påtalemyndigheten ogsom ansvarlig for straffesaksbehandlingen i politiet, er riksadvokatensanliggende å påse at barnehusene ivaretar sin funksjon på en måtesom både mulige fornærmede og vitner slik at de kan få formidletde opplysninger som de ønsker og kan gi under etterforskningen,samtidig som mistenkte og siktedes rettssikkerhet ivaretas. Detvurderes som særs viktig at barnehuset har god rolleforståelse,herunder at barnehusene – som en aktør i en politietterforskning– har god forståelse av og er seg bevisst objektivitetsplikten.Dette er ikke minst viktig fordi barnehusene vil ha utstrakt kontaktmed en rekke involverte og berørte, herunder pårørende, profesjonelleaktører som forsvarere og bistandsadvokater, barnevernsrepresentanter,skoler og barnehager mv.», skriver assisterende riksadvokat KnutErik Sæther.

Overfor Justis- og beredskapsdepartementetpeker riksadvokaten i sine avsluttende merknader på de foreløpigeretningslinjene for barnehusene ikke går inn på taushetspliktproblematikken.

«Riksadvokaten bemerker for ordens skyldat retningslinjene i svært liten grad – om overhodet – avklarerforholdet mellom ulike regelsett for taushetsplikt og utlevering/utvekslingav opplysninger. Ettersom de ansatte på barnehusene dels er helsepersonell,dels politiansatte eventuelt begge deler, er avklaringen av forholdetmellom ulike regelverk svært viktig. En er kjent med at arbeidsgruppensom har utarbeidet utkastet, er klar over dette, og at det tas siktepå å revidere retningslinjene på dette punkt», heter det i brevetfra riksadvokaten.

Behovfor økt kunnskap

Som en følge av lovendringen introdusertePolitihøgskolen høsten 2015 den nye ordningen for over 300 påtalejurister.

– Tilbakemeldingen var tydelig. Behovetfor økt kunnskap og videreutdanning i den krevende rollen var sterktønsket, skriver politiinspektør Ivar Husby på Politihøgskolens hjemmeside.

Husby leder Etterforskningsseksjonenpå Politihøgskolen. Han understreker at det i forarbeidene til lovendringenble pekt på behovet for å vurdere om videreutdanning skulle bliet krav, og viser til at også riksadvokaten har understreket kravenetil kompetanse for avhørslederne.

– Vi kan nå tilby en etterspurt videreutdanningfor avhørsledere. Dette vil styrke kvaliteten i avhør av barn ogsårbare personer. Politihøgskolens styre har godkjent studieplanenog dermed kommer nå en egen utdanning for påtalejurister som skallede tilrettelagte avhør, uttaler Husby.

Studiet er organisert i tre hovedtemaersom samlet skal fremme arbeidet mot studentenes helhetlige læringsutbytte:Rettsvitenskapelige og påtalefaglige temaer, tilrettelagte avhørsom etterforskningsmetode – samt barnefaglige temaer.

– Det nye studiet vil være et viktigbidrag til å sikre en bedre kvalitet i avhør av barn, sier politiinspektørIvar Husby som mener det vil gi bedre bevisvurdering og rettssikkerhet

Politihøgskolen håper å kunne åpne detnye studiet for søknader i løpet av våren 2017, med sikte på oppstarthøsten 2017, eller tidlig i 2018.