«Nesten u-googlebar» prisvinner

Rettssikkerhetsprisen går i år til Jan E. Helgesen. Prisen, som er Norges Juristforbunds pris for rettssikkerhet og likhet for loven, deles som vanlig ut under Rettssikkerhetskonferansen. Den arrangeres 17. oktober i Gamle Logen i Oslo – et arrangement som er gratis og åpent for alle.

Jan E. Helgesen er ikke den mest profilerte personen i media, og juryen for prisen skriver; I en stadig mer personfokusert tid er Jan E. Helgesen en påminnelse om at banebrytende praktisk og akademisk samfunnsbygging også kan ta en annen form: Esse, non videri – å virke, ikke å synes. Jan Helgesens arbeid vært lite fanfarefylt – faktisk nesten helt u-googlebart, sier juryen. Men i denne utgaven av Juristkontakt kan du lese et større intervju med Helgesen.

Mannen som altså er «nesten u-googlebar» har vært Norges representant i Veneziakommisjonen (The European Commission for Democracy through Law) – Europarådets spydspiss for konstitusjons- og rettsstatsbygging. Der har han ifølge juryen for prisen vært en høyt verdsatt, men stillegående primus motor i hele kommisjonens virketid. Han var en nøkkelperson i kommisjonens bidrag til utarbeidelsen av Russlands og Sør-Afrikas nye grunnlover. Og han var Chairman-Rapporteur for arbeidsgruppen som skrev og forhandlet teksten til FNs Declaration on Human Rights Defenders. En erklæring som har forblitt blant de sentrale prioriteringer i Norges offisielle utenrikspolitikk til dags dato, skriver juryen. Og nasjonalt har han arbeidet for rettssikkerhet og konstitusjonsbygging som ansatt ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, som rådgiver i Utenriksdepartementet og som medlem av Lønning-utvalget som arbeidet frem grunnlovsreformen.

I intervjuet med Juristkontakt sier Helgesen at en økt spenning mellom demokrati og rettsstat setter menneskerettighetene under press – hovedsakelig i andre land enn vårt, men vi er heller ikke uberørt av utviklingen, mener han. Helgesen synes det er bekymringsfullt når stater ikke lenger, eller i mindre grad enn tidligere, ønsker å inngå forpliktende internasjonale konvensjoner eller tilleggsprotokoller knyttet til menneskerettigheter. Her i Norge peker han på spenningen mellom Stortingets suverenitet og domstolskontrollen, noe Maktutredningen tydeliggjorde i sin rapport. Maktutredningsutvalget var skeptisk til økt rettsliggjøring. Helgesen mener den analysen har blitt utviklet videre av dem som ønsker at domstolenes makt skal reduseres.

I en europeisk sammenheng spør han om demokratiet ute i Europa robust nok til å utøve den kontrollen som mange teoretikere og politikere mener at parlamentet kan gjøre. Dette er store og omseggripende spørsmål med ulike syn og teorier, og som Helgesen sier; Dette er en evig kamp som aldri blir vunnet, og vi må kjempe den hver eneste dag for å klare å balansere disse interessene mot hverandre. Det er en spenning som samfunnet må leve med.

Utdeling av Rettssikkerhetsprisen er ikke det eneste som skjer under Rettssikkerhetskonferansen 17 oktober. Tema for konferansen er «Frihetens rammer – frihetens pris» og tar blant annet opp ytringsfrihetens kår på jobb, domstolenes uavhengighet og frihet, medienes frihet og hva som skjer når friheter kommer i konflikt med hverandre.