Kommentar «Farlig» rettsopptreden for terroristen
Breivikfikk søkelyset satt på sin farlighet ?halvveis i forvaringens minstetid,skriver Juristkontakts journalist Tore Letvik etter å ha overværtbehandlingen av det sivile søksmålet.
Svært mange søker trøst i at Anders BehringBreivik blir sittende i fengsel resten av sitt liv. Faktum er athan kan begjære seg løslatt allerede i 2021. Det blir da påtalemyndighetensoppgave å overbevise retten om at han fortsatt er til fare for samfunnet.Med rettssaken Breivik førte mot staten for umenneskelig behandling,kan han ha gjort påtalemyndighetens oppgave enklere. Nå er det barefem år igjen til tingretten må ta en reell prøving av om han fortsatter farlig, dersom han begjærer seg løslatt i 2021. Dersom Breivikhadde sittet helt stille i «båten» i ti år, vært en angrende synderi fengselet og oppført seg eksemplarisk, ville påtalemyndighetenmåtte bruke handlingene fra ti år tilbake for å sannsynliggjøreat han fortsatt er farlig. Uavhengig av hvilken avgjørelse Oslotingrett kommer til i isolasjonssaken, har alle uttalelser, Breiviksegen forklaring og andre vitneprov etterlatt ett inntrykk i samfunnetav Anders Behring Breivik ikke har forandret atferd siden rettssakeni 2012 hvor han ble dømt til 21 års forvaring for drap på 77 mennesker.Regjeringsadvokaten fastslo i sitt innledningsforedrag at AndersBehring Breivik fortsatt er farlig, og han fikk støtte fra en avde mest erfarne rettspsykiaterne her i landet, Randi Rosenqvist,da hun avga forklaring som vitne. Breivik hadde da fortalt rettenat han har lagt seg på en ikke-voldelig linje.
Rosenqvist, som er psykiatrispesialistog spesialrådgiver ved Ila Fengsel. sa i retten at det kan værefare for at han begår en ny, voldsom handling dersom han ikke får ønsketoppmerksomhet i offentligheten. Hun uttalte at Breivik har en dyssosialpersonlighetsforstyrrelse og at man ikke kan stole på ham.
Rettssaken i Skien fengsel fikk for Breivikdet som nok var en utilsiktet konsekvens – at fokuset ble satt påhans farlighet bare halvveis inn i forvaringsdommens minstetid,av regjeringsadvokaten i en sivil sak. Man kan spørre seg hvilkenrolle det spiller om Breivik hadde holdt seg unna offentlighetensrampelys eller ikke i løpet av forvaringens minstetid, da det uansetter usannsynlig at domstolene vil gitt ham medhold i en begjæringom løslatelse etter ti år. Faktum er imidlertid at Anders BehringBreivik halvveis i forvaringens minstetid har vist samfunnet enoppførsel som ikke taler til hans fordel med tanke på løslatelse,etter nazihilsen i retten, informasjonen om at han ønsker ha etnettverk ved å kommunisere med andre dømte ekstremister og terrorister,og at brev han har skrevet viser at han har vurdert hvilket utfall detville få hvis han angrep på fengselsbetjentene. Etter rettssakeni Skien er han i realiteten nå inne i femårsintervaller for vurderingav farlighet. Første gang blir etter ti års forvaring. Hvis rettenda kommer til at han fortsatt er til fare for samfunnet kan forvaringenfortsatt forlenges fem år av gangen, også etter at forvaringsdommenmot den da 53-årige Breivik utløper i 2032 dersom han regnes somfarlig selv etter 21 år bak murene. Teoretisk kan derfor AndersBehring Breivik sitte i fengsel livet ut, selv om Norge ikke harlivsvarig fengsel. Hvor realistisk er det så er å tenke seg at terroristensitter bak murene livet ut? Tar vi et blikk over grensen kan vise på erfaringer fra Sverige, som har livsvarig fengsel. Livstidsdømtefanger kan imidlertid der søke om å få sin straff omgjort til tidsbestemtfengselsstraff etter å ha sonet minst ti år av straffen.
En av de som ble dømt til livstids fengseli Sverige, skjøt i 1994 ned og drepte sju personer i og skadet ytterligeretre. Han ble året etter dømt til livstids fengsel, men i 2011 fikkhan straffen omgjort til tidsbestemt straff på 30 års fengsel, noesom innebar at han ble løslatt i 2014 etter prinsippet om to tredjedelssoning. Han var en fri mann på dagen 20 år etter massedrapene ogbeskrevet som en mønsterfange.
Personen som har sittet lengst i fengseluavbrutt i Sverige har sonet 34 år bak murene etter at han i 1982ble dømt for et brutalt dobbeltmord. 14 ganger fikk den drapsdømteavslag på sine begjæringer om å få straffen omgjort til tidsbestemtfengsel. I 2013 fikk imidlertid medhold, selv om retten anså atdet var en viss risiko for gjentagelse av kriminalitet som følgeav personlighetsforstyrrelser tok Örebro tingsrätt hensyn til hanshøye alder. Mannen skal løslates på slutten av 2016. Han kommerda til å være 78 år gammel.