Forskning

«Hvorfor er strafferetts­vitenskapelig forskning viktig?»

I rettsordningen vår kan strafferettsapparatet – påtalemyndigheten, advokater, domstolene og kriminalomsorgen – betraktes som ett av de viktigste tannhjulene. Hvordan kan rettsvitenskapelig forskning bidra til at det er velsmurt?

Professor Malcom Langford. Foto: Tuva Bønke Grønning

Mener robotdommere alene er lite egnet i saker med mye skjønn

Det vil i tiden fremover dukke opp stadig flere verktøy og systemer som kan hjelpe dommere, advokater, andre jurister og klienter, men da som støtte og ikke at de tar over hele jobben, mener professor Malcolm Langford. Han peker på detaljert lovgivning og bedre utnyttelse av Lovisa som ting som kan gjøre det enklere.

Skal sammenligne Nordens høyesteretter i grunnlovssaker

Kan gi svar på om politikernes makt i økende grad båndlegges gjennom domstolenes utvidede tolkninger av grunnlovsbestemmelser.

– Ingen juss, ingen havvind

I seks år leder Ignacio Herrera Anchustegui prosjektet Gov-Wind som tar for seg de rettslige utfordringene ved reguleringer av havvind-produksjon. – Ingen juss, ingen havvind, sier han.

– Legal Tech-startups representerer i en del tilfeller en opposisjons­bølge

Bak mange av oppstartsbedriftene innen Legal Tech ligger en rettferdighetstanke, og ofte er det advokater som hopper ut av bransjen etter noen år og samarbeider med teknologer, forteller forsker som har studert digitalisering i advokatbransjen og oppstartsbedrifter innen Legal Tech.

Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene

– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.

Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat

Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.

– Jussens uklarhet kan innebære ulike­behandling av psykisk syke lov­brytere

Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.

Forskergruppen består av et tjuetalls forskere fra mange ulike land. (Foto: UiT)

Forskere med appetitt på havrett

I løpet av få år har Norsk senter for havrett ved UiT opparbeidet internasjonal anerkjennelse og satser friskt på en stadig bredere rettsvitenskapelig forskning innen ulike områder av havretten.

– Det finnes knapt et eneste rettsområde i norsk rett som ikke er berørt i større eller mindre grad av EØS-retten

EU-/EØS-rettsutviklingen går som regel på høygir, og det er et vell av materielle og metodiske problemstillinger som er overmodne for forskning, sier professor Christian Franklin.

Ragna Aarli og Eirik Holmøyvik  under et seminar om EMKs  betydning for Norge. (Foto: UiB)

Setter retts­staten i fokus  

Professor Ragna Aarli forsker på selve rettsstaten – og kaller det juridisk grunnforskning. – Det at domstolen og rettssystemet skal samspille med et større samfunn har alltid vært en drivkraft i det jeg har jobbet med i forskningen, sier Aarli, som ønsker å bidra til å gjøre jussen mer ekstrovert.

Forskningsrådet evaluerer norsk retts­vitenskap

Resultatet skal etter planen foreligge til høsten.

- Trenger kursing og insentiver for å drive med formidling

Formidling skal være likestilt med forskning og undervisning ved universitetene, men det er ikke nok insentiver til å drive med formidling, mener flere jusforskere.

Forskningsstøtte til Graver 

Professor Hans Petter Graver har fått solid støtte fra Forskningsrådet til å forske på autoritære makters bruk av domstolene.