Politijuristene støtter opp om varsling i Vest  

Som tidligere omtalt har Akademikerne i Vest politidistrikt sendt et varsel til Justisdepartementets varslingskanal. Varselet går ifølge Bergens Tidende ut på at de mener politiledelsen bryter føringer fra Politidirektoratet når de ansetter ledere på seksjons- og avsnittsnivå i politidistriktet.  

De mener at kvalifikasjonsprinsippet brytes og at det brukes ulovlige stillingskoder i utlysningen - som på grunn av automatisk særaldersgrense utelukker andre enn dem med utdannelse fra Politihøgskolen.  

Bakteppet er diskusjonene om hvordan regelverket for særaldersgrense praktiseres.  

Da varselet ble kjent, sa politimester Kaare Songstad til BT at det ligger grundige vurderinger bak utlysningstekstene til stillingene:  

– At man velger å bruke varslingskanalen for å ta det jeg oppfatter er en omkamp i en fagforeningssak, stusser jeg på. Denne diskusjonen er ikke unik for Vest politidistrikt og har vært drøftet på nasjonalt nivå. Det ligger grundige prosesser og vurderinger bak valg av stillingskoder og kvalifikasjonskrav i utlysningstekstene.  

Sverre Bromander, leder av Politijuristene, sier i en kommentar til Juristkontakt at han reagerer på omtalen av varselet. 

– Jeg reagerer ganske kraftig på at man ennå ikke har lært at man ikke skal gå ut offentlig og snakke ned varsler. Det synes jeg er trist. Varselet er sendt av vårt lokallag, som er i en fortvilet situasjon. Som jobber for et politi for fremtiden og som vil ivareta medlemmene. Og hvor de opplever at arbeidsgiver ikke er interessert i å etterleve loven. 

Politimester Kaare Songstad understreker overfor Juristkontakt at han ikke har sett selve varselet. 

– Utgangspunktet mitt er at alle varsler selvsagt skal tas på alvor. Varslingsinstituttet er en viktig kanal som kan brukes i gitte situasjoner, blant annet beskrevet i arbeidsmiljøloven.  

– Jeg har ikke sett selve varselet og min kommentar ble gitt på bakgrunn av informasjonen jeg hadde fått om varselet og med den erfaring jeg har hatt med disse prosessene den siste tiden, sier Songstad.  

Politijuristene vant i fjor en viktig seier etter at de fikk medhold i at tidlig pensjon er knyttet til det operative politiarbeidet der det stilles krav til fysiske eller psykiske egenskaper. Både Arbeids- og sosialdepartementet og Politidirektoratet mener at de som skal sitte i de aktuelle lederstillingene normalt ikke trenger særaldersgrense.  

Striden nå handler om at Akademikerne og Politijuristene mener at ledelsen i Vest politidistrikt overser føringer om dette ved ansettelsesprosesser.  

– Vi arbeider alltid for å ivareta medlemmene våre. På alle nivå. Det har vi gjort for politimestrene og vi har gjort det for politifullmektigene. Og samtidig arbeider vi for et best mulig politi. Det er ikke ofte disse interessene har vært så sammenfallende som i dette sakskomplekset. Det er få saker hvor vi har fått så mange positive tilbakemeldinger fra alle hold, langt utenfor egne rekker og egen etat, som i det å få politiet til å åpne seg for den type kompetanse vi faktisk har behov for, sier Sverre Bromander.  

Han mener det handler om å forbedre politiet. 

– Jeg vil med styrke hevde at et politi som åpner seg for den kompetansen vi trenger for å løse samfunnsoppdraget, både er i samfunnets interesse og i politiets interesse, noe som jo og bør være sammenfallende. Vi vil få et mye bedre politi. 

– I tillegg mener vi oppriktig at politiet bør følge loven. Dette mener vi konsekvent i alle saker. Det kan ikke tale imot det at dette kan og vil komme våre medlemmer til gode, sier Bromander.  

– Vi hadde også håpet at denne endringen skulle bli innført av seg selv, med så tydelige føringer fra Arbeids- og sosialdepartementet og Politidirektoratet hva gjelder lovforståelsen, og så tydelige som det fremkommer i politiske dokumenter og andre dokumenter og utredninger om at politiet må bli langt bedre på å satse på annen type kompetanse. Slik har det dessverre ikke blitt, sier han.  

Bromander sier Politijuristene er villig til å ta en kamp for dette. 

– Vi strekker oss alltid etter å arbeide ryddig, troverdig og etter spillereglene. Men det betyr ikke at vi ikke vil kjempe, og kjempe hardt, for det vi mener er viktige saker. Det bør ikke være noe motsetningsforhold i dette, snarere tvert imot. Det kan vi fint gjøre innenfor de rammene, sier han.