«Konkurranse­vridende effekter av essensielle patenter for tingens internett»

Fra perspektivet til en komponentprodusent.

Fredag, 10. januar 2020 - 6:19

Det har lenge vært snakk om IoT- eller tingenes internett – og du begynner kanskje å merke at flere og flere ting rundt deg og i huset kan kobles opp mot din smarttelefon. Det kan være du kobler deg opp mot en sparkesykkel på vei til jobb, og setter på stekeovnen på vei hjem så den er varm til du er hjemme.

Men lite tenker du nok på at måten tingene kommuniserer på er basert på standarder, og at bak teknologien som standarden regulerer sitter det mange små og store selskaper med patenterte oppfinnelser som høster lisenspenger for bruken din. Måten lisensieringen av disse patentene foregår på, skaper kritiske utfordringer for komponentprodusenter.

Med den fjerde generasjonen (4G) av radioteknologier lansertes tre nye teknologistandarder som lar ting kommunisere direkte over internett. Kommunikasjonen trenger ikke lenger gå via mobiltelefon, slik for eksempel en pulsmåler må levere informasjon til mobilen etter løpeturen. Istedet går signalene om nærmeste basestasjon og den teleoperatør du bruker, noe som øker rekkevidden betraktelig.

De tre nye teknologistandardene er avhengig av en rekke patenterte oppfinnelser for å fungere. Slike nødvendige patenter kaller vi standard essensielle patenter. Implementerer man standarden uten tillatelse (lisens) vil patentet være krenket.

Nordic Semiconductor designer og får produsert radiochiper, som er den komponenten som gjør trådløs kommunikasjonen mulig. Chipene danner selve ryggraden i tingenes internett.  Sporing av dyr er et godt eksempel: Med en liten chip med GPS-funksjonalitet i øremerket på reinsdyrene, kan eieren vite hvor hvert enkelt dyr i flokken er til enhver tid.

Patentlovgivning som gjelder verden over gir eier av et patent rett til å forby andre å lage, bruke, tilby for salg eller selge en ting som bruker den patenterte oppfinnelsen . Den som uten tillatelse bruker patentert teknologi, risikerer at produktene blir stoppet for salg og store erstatningskrav fra patenthaverne. De største patenthaverne er de store leverandørene til telekomindustrien som  Ericsson, Nokia og Qualcomm.

Ved å standardisere 4G løsningene, skal det bli mulig for hele bransjen å bygge utstyr som kan kommunisere på 4G nettet. Når standarden likevel kan inneholde teknologi som er patentbeskyttet, er det fordi standardorganisasjonen krever at innehaverne av patenter inngår en avtale med organisasjonen der de forplikter seg til å gi lisenser til alle som ønsker det på rettferdige, rimelige og ikke-diskriminerende vilkår (eng. FRAND).

Problemet for komponentprodusenter oppstår når eierne av disse patentene likevel ikke lisensierer alle som ønsker å implementere standardene. Patenthaverne vil ofte bare gi lisens for sluttproduktene, som smarttelefoner eller smarte måleenheter for gass, vann og strøm. Dette begrunnes med at sluttproduktene implementerer flere patenter, og dermed er praktisk for patenthaver. Det er også et faktum at prisen på sluttproduktet er høyere enn på komponentene som inngår, slik at det er mulig for patenthaverne å kreve en høyere lisensavgift.

Når patenthaverne ikke tilbyr lisenser på komponentnivå, kan ikke komponentprodusenter som Nordic Semiconductor garantere overfor kundene sine at ingen tredjeparts patenter krenkes, selv om vi leverer komponenter i henhold til en standard. Kundene må ha tilgang til teknologien for at produktene deres, måleenheter eller sporingsutstyr, skal kommunisere med internett.

Denne praksisen har en patentrettslig, avtalerettslig og konkurranserettslig side.

De patentrettslige problemene ligger for det første i at patentet gjelder selve kommunikasjonsteknologien, og ikke den konkrete bruken av sluttproduktet.  Ved at patenthaver kun lisensierer sluttproduktet får de mer betalt for bruken av produktet enn den patenterte oppfinnelsen skulle tilsi.

Det andre er at patenthaver kun kan kreve én lisens. Når det først er gitt lisens til en oppfinnelse som ligger i komponenten, er all senere bruk av produkter som inneholder komponenten lovlig (patentretten konsumeres).

Det avtalerettslige problemet ligger i bruddet med formålet med FRAND-avtalen, nemlig å sette andre enn patenthaverne i stand til å levere produkter som etterlever standarden, og derfor bruker patentene.

Det konkurranserettslige problemet ligger i at det er patenthaverne som legger føringer for hvem som skal kunne konkurrere effektivt i markedet. Ved at de velger hvem i verdikjeden som skal få tilgang til patentene, velger de også hvem skal kunne etterleve patentreglene. Begrunnelsen patenthaverne bruker er at de har «freedom to contract», og at dette betyr at de ikke må lisensiere alle i verdikjeden.

Å nekte å gi lisenser, særlig under en FRAND forpliktelse, kan være brudd på konkurransereglene både i EU og i USA. Det pågår en rettsprosess i USA om Qualcomms lisenspraksis, der domstolen i førsteinstans i mai i år fant at praksisen med å nekte lisens til komponentprodusenter, var ulovlig. Det endelige utfallet er fortsatt usikkert da saken er anket. Å gi en garanti for skadesløsholdelse hvor man selv ikke er i posisjon til å skaffe seg nødvendige rettigheter, er uforsvarlig i en risikosammenheng, og for en komponentprodusent som selger komponenter med lav stykkverdi, vil den være umulig å ta. Og selv om vi ikke skulle gi en slik garanti, vil salget av chiper vi vet lider av rettsmangler kunne etablere et forsettlig kontraktsbrudd, eller i det minste være grovt uaktsomt. Vi er derfor tranparente med kundene våre om problemene.

For at innovasjon og teknologisk utvikling skal skje innen IoT i Europa, må det gis lisenser for standard essensielle patenter til komponentprodusenter, på rettferdige, rimelige og ikke-diskriminerende vilkår. Med 5G vil kapasiteten og mulighetsrommet for IoT-applikasjoner øke betraktelig. Dersom denne konkurransehemmende praksisen som de store patenthaverne har etablert seg får fortsette, og opprettholdes også for fremtidige teknologistandarder, vil de skvise ut Nordic Semiconductor og andre europeiske selskaper fra markedet. Igjen sitter useriøse firmaer som verken bryr seg om patentovertredelser eller overeksponering av risiko. Til denne politiske siden av saken håper vi å få litt drahjelp av norske og europeiske myndigheter.

Ledige stillinger:

LOGO Oslo kommune
Oslo kommune, Kommuneadvokaten
Søknadsfrist: 
01.03.2020
LOGO Fylkesmannen i Innlandet
Fylkesmannen i Innlandet, Lillehammer
Søknadsfrist: 
05.03.2020
LOGO Den Høyere Påtalemyndighet
Den Høyere Påtalemyndighet, Riksadvokatembetet
Søknadsfrist: 
06.03.2020
LOGO Stjørdal kommune
Stjørdal kommune
Søknadsfrist: 
08.03.2020
LOGO ESA
EFTA Surveillance Authority, Brussels
Søknadsfrist: 
08.03.2020
LOGO EOS Utvalget
Stortingets Kontrollutvalg
Søknadsfrist: 
08.03.2020
OLOGO SLO MET
OsloMet
Søknadsfrist: 
09.03.2020
LOGO Nes kommune
Nes kommune
Søknadsfrist: 
09.03.2020
LOGO Fiskeridir
Fiskeridirektoratet, Bergen
Søknadsfrist: 
09.03.2020