Debatt

Anders Schrøder Amundsen

Når skal vi få likhet for loven?

Inntektsgrensen for å få fri rettshjelp er 246 000 kroner i året. Det er vanskelig nok å leve av en slik inntekt. Bistand fra advokat har man i hvert fall ikke råd til, skriver Anders Schrøder Amundsen.

Ragnhild Bø Raugland

Fra joggedress til jobbe­dress? 

Hvordan er det med kleskoden etter pandemien? spør advokat Ragnhild Bø Raugland. 

Tilbake på kontoret: Hvordan finne en ny balanse, kanskje noe som er bedre enn at «alt blir som før»?

Det er lett å føle at en må være tilgjengelig hele tiden. I noen jobber er det kanskje slik, men for de aller fleste jurister det er sjeldent tilfelle, skriver karriererådgiver Inger-Christine Lindstrøm. 

Roar Mikalsen

Kan sivil ulydighet redde rus­reformen?

– Etter 60 år med en ruspolitikk på totalitære premisser har våre offentlige tjenestemenn blitt så vant til krig mot narkotika at de har glemt at vi har med en unntakstilstand å gjøre, skriver Roar Mikalsen

Rannveig Sørskaar og Fredrik Wold

– Hva har vi lært om arbeids­markedet under pandemien, og hvordan skal vi bruke denne kunnskapen?

De viktigste stikkordene er digitalisering, endringsvilje og ikke minst fleksibilitet, skriver Rannveig Sørskaar og Fredrik Wold. 

Bokanmeldelse

- Rystende, men nødvendig lesning

Det er en begivenhet at dr. philos. Kari Killén, vår Grand old lady på barnevernsområdet, i år kommer med to nye bøker, sjette utgave av Sveket I og en egen bok med tittelen Undersøkelser til utsatte barns beste. Tverrfaglig kompetanse og samarbeid.

Herman Sørensen Berg

Er overtakelses­forretning riktig medisin på konflikt­nivået i husleie­forhold?

«Mangel» er et smertefullt begrep. Det er hverken gøy å motta det, eller å fremsette det. Ordet i seg selv vil kanskje for mange assosieres med konflikt og merarbeid. For oss som jobber med kontraktsretten, er ordet en tilbakevendende kilde til hodebry. Hvorfor er det slik?, spør Herman Sørensen Berg.

Håvard Holm (Foto: Thomas Haugersveen)

- Vi trenger juridisk kompetanse i alle kommuner

Ansatte jurister i alle kommuner har vært en sentral målsetting for Juristforbundet i snart 25 år, men aldri har vi arbeidet så intenst med dette som i dag, skriver Juristforbundets president, Håvard Holm.

Inkluderings- og mangfoldsutvalg

– Etnisk diskriminering i Norge må stoppes

I april i år fattet Diskrimineringsnemnda et vedtak hvor den konkluderte med at et av Juristforbundets medlemmer hadde blitt ulovlig diskriminert av politiet på grunn av etnisitet, skriver Hallvard Øren og Isis Sunniva de Leon i Juristforbundets inkluderings- og mangfoldsutvalg.

Domstol­administrasjonens tanker om lokale retts­sentra

Tanken bak lokale rettssentra er å samle en del justisoppgaver som er spredt på ulike sektorer til ett sted på lokalt nivå, skriver DAs styreleder Bård Tønder.

Kriminalomsorgen: - Innsattes ringetid er under utvikling

Vi i kriminalomsorgen er enige i at tiden er moden for å se på hvordan vi kan gjøre situasjonen knyttet til ringetid bedre for de domfelte. Derfor har vi allerede satt i gang et arbeid med dette, skriver Lise Sannerud, direktør i kriminalomsorgsdirektoratet.

«Rus og maktmidler—en tidsinnstilt bombe»

En større skandale rulles opp. Politiets maktbruk mot narkotikabrukere er under lupen og det begynner å bli opplagt at etaten systematisk har brutt menneskerettighetene, skriver Roar Mikalsen.

«Fortrinnsretten er vel og bra, så lenge du vet om den!»

Se for deg følgende; du er ansatt i en jobb du elsker. Du brenner for faget, trives med kollegaer og føler du har en arbeidsplass som virkelig passer. Plutselig dumper det ned en oppsigelse i postkassen, og du blir dessverre bedt om å pakke sammen sakene.

Kirsten Bleskestad

Dette betyr den nye domstol­strukturen for dommerne

Den nye domstolstrukturen påvirker arbeidshverdagen til mange av våre medlemmer. Derfor har Dommerforeningen (DnD) forhandlet fram en avtale med Domstoladministrasjonen (DA) for å sikre medlemmenes arbeidsbetingelser på en best mulig måte, skriver Dommerforeningens leder.

«Begrepenes ubegripelighet og konsekvensen for samfunnsdigitaliseringen»

Vi håper at juristene nå kan melde seg på debatten og være med å ta ansvar for digitaliseringen av Norge, skriver Silje Emilienne Aanderud-Larsen og Frode Preber Ettesvoll.

«Korona-pandemien fører til flere avslag på familiegjenforening»

Det siste året har Jussformidlingen lagt merke til en markert økning i antall avslag på søknader om familiegjenforening som følge av at referansepersoner som er blitt permittert under pandemien, ikke lenger oppfyller kravet om fremtidig inntekt etter utlendingsforskriften § 10-8. Dette fordi dagpenger ikke regnes som inntekt etter forskriften.

Sider