«Forslaget til ny finansavtalelov oppstiller et urimelig forsettskrav»
Eldre mennesker, og de med dårlige norskkunnskaper, er blant gruppene som vil rammes særlig hardt, da de risikerer å godta standardvilkår de ikke innser rekkevidden av, skriver Christoffer Saltnes Gundersen i Jussbuss.
«Jussrupted – refleksjoner rundt KIs innvirkning på norske rettslige institusjoner»
Fysikeren Stephen Hawking siteres på at vellykket utvikling av kunstig intelligens (KI) vil være «the biggest event in human history. Unfortunately, it might also be the last», skriver Eyolf Aarø.
«Post pandemi-digitalisering: Kva no?»
Rettssaker har fungert på grunnleggande same måte omtrent så langt tilbake som dei har eksistert. Samanliknar ein ei rettssak på tinget i vikingtida med ei rettssak i ein norsk domstol i dag er forskjellen overraskande liten, skriver Astri Rønningen Stautland.
«Koronakrisen: kan den gi mer menneskerettigheter?»
Jo lenger koronakrisen varer desto tydeligere blir parallellene til ruspolitikken. Alliansen for rettighetsorientert ruspolitikk (AROD) utdyper dette og folkerettslige hensyn involvert, skriver Roar Mikalsen.
«Jeg vil meg et land hvor alle kjenner sin rett»
Hvordan bør fremtidens rettshjelp se ut? spør Bjørk Gudmundsdottir Jonassen i JURK.
«Lovgiver kan utløse en tsunami av nye muligheter»
Digitaliseringen av jussen kommer til å få meget vidtrekkende konsekvenser for både lovgiver, rettsanvendere og samfunnets borgere for øvrig. Fremveksten av såkalt «Leagal Tech» er et tydelig tegn på dette, skriver Rune Toalango Johannesen.
«En prisverdig rettsstat?»
Det er nærliggende å tro at mange også vil ha andre begivenheter fra det siste året i bakhodet ved vurderingen av om Den norske rettsstaten er Rettssikkerhetsprisen verdig, skriver Håvard Holm.
Oppdrag for lovgiver
Arbeidsmiljøloven gir et sterkt vern for arbeidstakere, men manglende lovregulering skaper usikkerhet for oppdragstakere. Grunnet uklare kriterier vil det ofte være svært vanskelig å stadfeste om det foreligger ansettelse eller et oppdrag. Her må lovgiver komme på banen, skriver Ida Katrine Lindevik i Jussformidlingen.
«På tide med en rettshjelpsordning som ivaretar rettsikkerheten»
Den frie rettshjelpen i Norge har eksisterte lenge. Imidlertid har langt færre enn de menneskene som trenger fri rettshjelp, hatt tilgang til det, skriver Andreas Pettersen Heio i Jussbuss.
«Likhet for loven – et spørsmål om rettshjelp»
Tilgangen til rettsråd og adgangen til å søke konfliktløsning er grunnleggende i en rettsstat. Det dreier seg om likhet for loven, og da snakker vi ikke om et poeng til en festtale, men en reell verdi for alle innbyggere.
Personvern i krise?
I møte med den ekstraordinære situasjonen forårsaket av korona-pandemien, ser vi konturene av en debatt hvor hensynet til enkeltindividet settes opp mot samfunnsinteressene, skriver Dana Jaedicke.
– Skal overgangen til samfunnet være best mulig må tilgjengelighet til Nav utvides
Fengselsinnsatte må ha bedre tilgang til Navs tjenester, skriver Maria Mirijanyan i Jussbuss.
«Ingen krise dersom du ikke får drømmejobben rett etter studiet»
Et fellestrekk for mange jusstudenter er at de er over gjennomsnittet opptatt av karriere – kanskje mer enn mange andre studenter.
Revidert nasjonalbudsjett: Godt bidrag, men NAV står overfor store utfordringer
Tildelingen på 700 millioner er et godt bidrag for at etaten skal kunne løse de utfordringer som vi står overfor. Imidlertid er vi usikre på om det er nok for at NAV skal kunne klare å løse alle utfordringene som har oppstått som følge av korona-situasjonen og EØS-skandalen, skriver Juristforbundet i NAV etter fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett.
«Koronakrisen kan påvirke ferske juristers yrkesvalg»
Det vil ikke være overraskende om flere søker seg til det man opplever som trygge jobber i disse usikre tidene, skriver Katrine Bratteberg.
«Den digitale omstillingen etter koronakrisen»
Som følge av korona ble hverdagen for alle landets studenter endret radikalt over natten, skriver Sondre Lie.
