«Forslaget om å etablere en uavhengig klageinstans kommer sent, men godt»
Min interesse for den rettssikkerhetsmessige siden av utvalget virksomhet ble vakt etter at jeg i en klagesak fikk kritikk av utvalget for uttalelser i tilsvaret hvor det i klagen var blitt fremsatt en rekke beskyldninger. Vedtaket føltes urettferdig og ble tenkt påklaget. Men det var frustrerende å oppdage at det, i motsetning til for andre profesjonsgrupper, ikke fantes noen klageadgang, skriver tingrettsdommer Oddmund Gamst.
Ny dom har definert grense for seksuell trakassering
I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.
«Den tredje statsmakt – moden for reform»
Mye kunne vært sagt om det utrolige året 2020, men jeg har i år for min del en sterk trang til å se fremover, ikke tilbake, skriver Håvard Holm, president i Juristforbundet.
«Juss som våpen for påvirkning og endring»
Rettslige mekanismer inklusive domstoler er ikke bare en arena der konflikter kan løses, men kan også benyttes som et angrep mot et mål. Jussen kan ikke bare fungere som et redskap for å få anerkjent rettigheter og stadfestet plikter, men kan også nyttes som et verktøy for å fremprovosere politiske endringer eller påtvinge en motpart sin vilje, skriver Andreas Almås-Norum.
«Må ansiktsgjenkjenning forbys eller har vi tilstrekkelig beskyttelse?»
Mange starter dagen med å åpne telefonen og PC-en ved bruk av ansiktet. Og det stopper ikke der. Våre ansikter er like unike som fingeravtrykk. I dag kan kunstig intelligens, som oss mennesker, gjenkjenne ansikter, skriver Kristine Beitland og Camilla Hagelien.
– Trøndelag trenger – og fortjener – juss-studier!
– Unge trøndere som drømmer om en juss-karriere, må være villige til å flytte langt for å studere. Det er i dag umulig å starte på en juristutdanning mellom Dovre og Saltfjellet, skriver artikkelforfatterne.
– Endelig et gjennomslag for rettssikkerheten i domstolene
En domstolsreform som gir sterkere fagmiljøer uten å redusere antall rettssteder, en reversering av nedbemanningen i domstolene og kjøp av utstyr for lyd- og bildeopptak. Budsjettforliket denne uken har gledet oss, skriver Kirsten Bleskestad og Håvard Holm.
Derfor trenger vi en ny voldsoffererstatningsordning
Dagens ordning er ineffektiv og uforutsigbar og må endres for å møte kravene til rettssikkerhet, skriver avdelingsdirektør Kristina Kjeverud i Statens sivilrettsforvaltning.
Kommunal sektor: - Avhengig av langt flere jurister
Likhet for loven samt ryddige og forutsigbare prosesser er en forutsetning for at innbyggerne skal oppleve prosessrettferdighet. For å kunne nå målet er vi avhengig av langt flere jurister i kommunal sektor enn det vi har i dag, skriver Benedicte Gram -Knutsen, leder i Juristforbundet - Kommune.
«Sviket mot voldsofrene»
Forslaget til ny voldserstatningslov føyer seg inn i rekken av tiltak - og unnlatelser - som svekker kriminalitetsofrenes rettssikkerhet og trygghet, skriver Erik Nadheim, doktorgradstipendiat, Juridisk fakultet, UiO.
«Et inngripende og svært nedverdigende tiltak overfor de innsatte»
– Justisdepartementet ønsker å innføre spyttbeskyttere i norske fengsler for å håndtere innsatte som utagerer ved å spytte. Departementet går med dette inn for å møte uønsket atferd fra innsatte med økt tvangsbruk, skriver Marianne Roska Valheim.
«Kva gjer det med ein organisasjon som stor sett har vore uendra i hundre år å måtte endre seg?»
Fylkesmannsembeta har stort sett vore organisatorisk uendra i hundre år. Vi har fått nye oppgåver inn, og noko har gått ut. Men stort sett har statens lokale representant vore uendra i lang tid. Hausten 2014 vart det slutt på det, skriver Hallvard Øren.
«Straffesakskjeden må henge sammen og gis prioritet»
Det er nødvendig å synliggjøre midlene Stortinget bevilger til påtalemyndigheten i politiet, skriver leder for Justiskomiteen på Stortinget.
«Bruk tillitsvalgte i Diskrimineringsnemnda»
Tillitsvalgte, verneombud, arbeidsmiljøutvalg og bedriftshelsetjeneste er viktige deltagere i virksomhetens arbeidsmiljøarbeid, som kan få frem og stanse diskriminering og trakassering på lavest mulig nivå, eventuelt mekle mellom partene.
«Det er behov for å utvikle faglig fellesskap for jurister i privat sektor»
Hva kan rollen som tillitsvalgt være som privatansatt jurist? Hva kan en tillitsvalgt bidra med?, spør Tor Egil Viblemo, leder for Juristforbundet Privat.
Rettshjelp: – Må opprettes førstelinjetilbud
Alle innbyggere må få mulighet til å avklare om de har en reell juridisk sak og faktisk trenger rettshjelp. Derfor må det opprettes førstelinjetilbud som kan bidra til tidlig avklaring av rettshjelpsbehov, skriver Håvard Holm og Tor Egil Viblemo.
