Vil heve kvaliteten på tolking i norske domstoler

Aktører som kjenner godt til tolking i retten ønsker nå endringer. Tor Langbach, mangeårig direktør for Domstoladministrasjonen og med en lang karriere som jurist og tingrettsdommer, mener domstolene må bli mer bevisst på hvilke tolker som engasjeres.

Onsdag, 8. november 2017 - 0:00

Juristkontakt snakker med Langbach iforbindelse med Multilings-språkkonferanse i begynnelsen av oktober.Multiling er et forskningssenter finansiert av Norges Forskningsrådsom et Senter for fremragende forskning (SFF) ved Institutt fornordiske og lingvistiske studier. Hvordan språket brukes i rettsprosesserer i ferd med å få mer oppmerksomhet, også internasjonalt. Et avde sentrale temaene på konferansen var tolking.

– Jeg syns det største problemet medtolking i regi av domstolene er at forhandlingene ikke tas opp påbånd. Feilen her er at det da ikke blir noen mulighet for etterkontroll,påpeker Langbach.

Han viser til at det er et pengespørsmålå sikre opptaksutstyr ved alle landets domstoler. Ifølge Langbachble det i 2009 brukt 66 millioner kroner på tolking ved norske domstoler,mens i 2016 var tallet kommet opp i 133 millioner.

Langbach påpeker at tolkingen ved landetsdomstoler kan bli noe tilfeldig. Han trekker også frem at videotolkingbrukes en del ved de mindre domstolene der det kan være vanskeligå skaffe tolk. Han mener dette i noen tilfeller kan være problematisk,fordi det gjør det vanskeligere å få til en fornuftig konsultasjonmellom klient og forsvarer. Langbach minner samtidig om at menstolking ved domstolene er dekket av staten, må politiet dekke tolketjenesterover sitt eget budsjett.

Selv har han i løpet av sin dommerkarrierebare opplevd en gang at en rettssak måtte avbrytes på grunn av dårligtolking, da en klient sa fra om at han mente tolkingen ikke varbrukbar.

Overvurdererspråkforståelsen

Ifølge forskere som var tilstede påkonferansen skal man være varsom med å tro at man kjenner et språkgodt nok hvis man havner i en rettsprosess på et språk som ikkeer ens eget, selv om man selv mener man behersker språket sværtgodt. Her kjenner Langbach seg igjen.

– Jeg har hatt en del rettsmøter påengelsk fordi alle aktørene i retten mener de behersker språketog at det dermed ikke har vært nødvendig med tolk. Men det er nokriktig å være skeptisk til det, kommenterer Langbach.

Han påpeker at de mest krevende situasjonenenår det gjelder å skaffe tolk er ved akutte rettsmøter der alt mågå raskt. Tor Langbach mener en utfordring er at den som skal tolkesfor de øvrige aktørene i retten må snakke i korte setninger, oglære seg å stoppe etter hver tredje setning, slik at tolken fårmed seg det som sies.

– Jeg har selv som dommer måtte stoppesnakkesalige advokater for at tolken skulle kunne få med seg alt,sier han. – Dessuten burde det nok i større grad brukes to tolkernår saken er lang og komplisert, legger han til.

Sammenlignet med de fleste andre landhar Norge lagt forholdene ganske godt til rette for tolking. Høgskoleni Oslo og Akershus har for eksempel et Bachelorstudium for tolkingi offentlig sektor og det finnes et eget tolkeregister driftet avMangfolds- og integreringsdirektoratet som gir oversikt over tolkersformelle kompetanse.

Registeret er først og fremst rettetmot tolkebrukere i offentlig sektor, men er tilgjengelig for allegjennom Tolkeportalen. Det er også ulike kvalifikasjonskategorierfor tolker. Denne informasjonen er synlig og søkbar i registeret.

Men det er likevel noen problemstillingerdet er viktig å være klar over når man skal bruke tolk, for eksempelhva det vil si å tolke via videolink fra et annet lokale. ForskerBente Jacobsen ved fakultet for lærerutdanning og internasjonalestudier på Høgskolen i Oslo og Akershus talte selv til konferansenvia videolink. Hun synliggjorde samtidig noen av ulempene ved åbruke video, i og med at forbindelsen falt ut i løpet av foredragetog noe av tiden gikk med til å løse tekniske utfordringer. Kommunikasjonenopplevdes ikke like bra, og det var også noen auditive problemer,altså ikke helt ulikt forholdene som kan oppstå når det skal tolkesvia videolink.

Kvalitetssikring

Bente Jacobsen har som forsker settpå politiavhør og rettstolkning i Norge, og hennes erfaring er atverken advokater eller politi kan nok om tolkens rolle i en rettsprosess.Hun tar til ordet for mer skolering på dette feltet. Jacobsen spørom det burde innføres en særskilt test for tolker som skal arbeidei retten. Dessuten peker hun på at det kan være vanskeligheter medå finne tolker innen mere marginaliserte språk.

– Det kan være problem med å finne eksperterinnen språk som arabisk og tyrkisk i Norge, påpeker hun. Et annetaspekt er at det er viktig at tolken har god nok kulturforståelseog greier å formidle ideer og abstrakte konsept på en korrekt måte.I tillegg peker Jacobsen på rammebetingelser for tolker i retten.

– Ofte kan tolkene føle seg stressetog det er viktig å huske at tolking er en prosess som krever veldigmye mental energi, forklarer hun.

Katerina Sandstø, statsautorisert tolkog leder av Norsk Tolkeforening er bekymret for utviklingen. Huntolker selv mellom russisk, norsk og engelsk og har jobbet som tolksiden 1991. I tillegg jobber hun som lærer ved tolkeutdanningenpå Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Jeg mener at den største utfordringenfor tolkeyrket i dag er en manglende forståelse for hvor avgjørendekvaliteten på tolkingen er for selve rettsprosessen, sier hun.

Sandstø er ikke enig i at det størsteproblemet med tolking i retten er manglende opptak av det som blirsagt.

– Et slikt lydopptak i seg selv er ikkeen garanti for at tolkingen holder mål, påpeker hun.

Sandstø mener det at tolk er en ubeskyttettittel, fører til at mange ukvalifiserte personer opererer i bransjen.

– Vi ser at ytterst få kvalifisertetolker jobber for kommersielle tolkebyråer, hevder Sandstø.

Hun mener bruk av ukvalifiserte tolkerskyldes uvitenhet hos saksbehandlere som har ansvar for å bestilletolk. Ideelt sett hadde Sandstø ønsket seg at rettsvesenet haddeen egen tolkeformidlingstjeneste som kunne kvalitetssikre tolkingog et eget fagråd som kunne se på saker der det oppstår tvisterom tolkingens kvalitet.

– Jeg syns det burde vært en instansder folk som stilte spørsmål ved tolkingens kvalitet kunne henvendeseg. God tolking bygger på gode språkkunnskaper, tolketekniske ferdigheter,yrkesetikk og ikke minst personlig egnethet. Kvalitet på tolkingenbør vurderes kun av eksperter. Sånn som det er nå, er det kun enmåte å kvalitetssikre tolkningen på: å forsikre seg om at tolkensom blir bestilt har nødvendige tolkefaglige kvalifikasjoner – detvil si statsautorisasjon og /eller tolkeutdanning, sier KaterinaSandstø.

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev for jevnlige oppdateringer.

Ledige stillinger:

LOGO LO
LO Juridisk
Søknadsfrist: 
17.11.2019
LOGO Høgskolen i Molde
Høgskolen i Molde
Søknadsfrist: 
20.11.2019
LOGO PST
PST (Politiets sikkerhetstjeneste)
Søknadsfrist: 
20.11.2019
LOGO Notodden kommune
Notodden kommune
Søknadsfrist: 
03.12.2019
LOGO Nasjonale forskn etiske komiteer
De nasjonale forskningsetiske komiteene
Søknadsfrist: 
08.12.2019