Ny i Stortingets justiskomité Juristen som tok veien fra Finnskogen til Løvebakken

Hun vurderte å bli journalist, utdannet seg til jurist og ble politiker. For Emilie Enger Mehl (24) har veien blitt til mens hun har gått. Med suksess som resultat.

Emilie Mehl
Emilie Mehl

Etter valget har 24-åringen blitt Stortingets yngste kvinnelige politiker og nybakt medlem av Stortingets juskomite. Hun rakk knapt nok å gjøre ferdig sin master i rettsvitenskap før hennes politiske karriere tok av for fullt og Løvebakken slukte henne.

I stedet for å jobbe for klienter, med domstolene som arena, skal nå juristen og Sp-politikeren i de nærmeste fire årene ta i bruk politiske verktøy for å være med på å forme fremtidens justispolitikk, med Stortinget som plattform.

– Jeg går rundt med en følelse av ærefrykt og kjenner på at jeg er med på noe stort. Overveldende, men veldig bra, svarer Mehl når Juristen ber om kommentar til at hun med ett er blant justiskomiteens betrodde medlemmer.

Vi møter henne en grytidlig morgen i Oslo. Vintermørket har ikke rukket å trekke seg unna Oslos gater. Intervjuet må gå unna i rask fart. Mehl skal i morgenmøte på Stortinget. Vi benker oss på en kafe i Karl Johans gate, bare et steinkast fra»tinget». Utenfor våkner tigerstaden sakte men sikkert til liv. Foran oss sitter en jordnær ung kvinne med røtter både i Oslo-området og fra de dype skoger i Hedmark. Engasjert, direkte og åpen.

– Veien har blitt til mens jeg har gått. Jeg liker å være åpen for nye impulser. Min erfaring er at man da blir mer bevisst på valgmulighetene underveis, sier Mehl som også røper at det ikke bare er veien foran henne som betyr noe i livet hennes.

– Det er viktig å lære av vår historie. Selv om vi lever i et nytt og moderne samfunn nå, er det mye erfaring å hente fra hvordan man løste oppgaver i tidligere tider, sier 24-åringen som for to år siden fikk et helt særegent blikk inn i hvordan man levde i et langt mer primitivt og annerledes Norge.

Vant realityserie

Mange husker henne kanskje som Emilie, som gikk seirende ut av den populære realityserien» Anno» på NRK i 2015. Serien hvor deltakerne ble sendt 250 år tilbake, og levde i ti uker slik befolkningen gjorde i 1764, i et lukket område i Bergen.

– Tiden i Anno var veldig lærerik, med mye praktisk arbeid og kontakt med den forhistorien nordmenn er en del av. For meg var det nyttig å se hvor mye mer nøkternt samfunn vi hadde før, med mye større forskjeller mellom folk. Det var fint å oppleve, i den grad det går an å gjenskape 1764, sier Mehl.

– Men du vil vel ikke ha oss tilbake til 1764?

– Nei, jeg lover å se fremover. Men jeg tror vi har noe å lære. Det å ha litt ettertanke og å være litt nøktern og ikke ta alle godene vi har i dag for gitt. Det er om å gjøre å skape et samfunn med færrest mulig forskjeller blant folk. Samtidig så er det jo også slik at veldig mange i Norge har det bedre og bedre hele tiden på en måte. Noen ganger lurer jeg på hvor godt er det mulig å ha det? Jeg vet jeg stiller et spørsmål det ikke er mulig å gi noe svar på. Det viktigste må være at alle føler seg fornøyd og ivaretatt, og som stortingspolitiker vil jeg nå få være med på å bidra til det i enda større grad enn som lokalpolitiker, sier Mehl.

I likhet med da hun gikk av med seieren i Anno kunne Emilie Mehl juble og strekke armene i været etter at opptellingen av velgernes stemmer under stortingsvalget var over i høst. Hun var andrekandidat for Hedmark Senterparti, og kunne stolt notere seg at hun skulle på Stortinget sammen med partikollega og veteran, Trygve Slagsvold Vedum (38), etter at antall stemmer som partiet fikk i Hedmark økte med hele 12,1 prosentpoeng sammenlignet med valget i 2013.

Plutselig sto hun i Stortinget som ung politiker fra Hedmark. Landets viktigste bygning åpnet etter sommeren, med Kongen, statsministeren, statsråder, og full pomp og prakt.

– Kanskje det mest høytidelige jeg har vært med på. Veldig preget av gamle tradisjoner og organisert ned til minste detalj. Alt var tenkt på. Da gikk det virkelig ordentlig opp for meg at jeg hadde kommet inn og hva det egentlig innebærer. Jeg sto der inne i stortingssalen med alle de øverste samfunnslederne i Norge, kongelige, millitærvakter, alle utenlandske ambassadører og familien min som jeg er veldig glad i. Det var et sterkt øyeblikk, sier Mehl stille.

Bor på gård

24-åringen vokste opp i Ås, like utenfor Oslo. Da hun var 14 flyttet familien til Åsnes Finnskog, fem mil utenfor Elverum. Der driver hennes far som gårdbruker, med storfe, høner og rugeegg. Selv har hun hatt hest og ridning som sin store interesse.

I vår tok hun master i rettsvitenskap, og fikk jobb som advokatfullmektig ved advokatfirmaet Eldens kontor i Elverum. Under jusstudiene i Oslo bodde hun i bofellesskap i hovedstaden. Ved siden av å studere juss har hun de siste årene vært stadig sterkere engasjert i politikk og har gått gradene i Senterpartiet i Hedmark, og ble blant annet nestleder i Senterungdommens sentralstyre. I 2015 ble hun medlem av Hedmark fylkesting, og nestleder for komité for økonomi og regionalt samarbeid. Etter at hun ble valgt inn på Stortinget i høst ble det klart at hun fikk bli medlem i justiskomiteen, blant andre sammen med partikollega Jenny Klinge som, i likhet med flere av komiteens medlemmer, har mange års erfaring som justispolitiker på Løvebakken.

– Hvordan blir det å komme på Stortinget hvor mange av stortingsmedlemmene er langt eldre enn deg da?

– Jeg forholder meg ikke så mye til alder. Fordi jeg er valgt inn på samme grunnlag som alle de andre. Og så lenge jeg har holdt på med politikk så har jeg alltid blitt respektert på samme måte som andre. Jeg har jo ofte vært yngst i forsamlinger jeg har deltatt i. Så jeg tenker at det er politikkens innhold som er viktigst og ikke hva du mangler i alder. Men selvfølgelig er det viktig når man er såpass ung da å ha respekt for at det finnes en historie som er viktig vite om, og om man ikke kan den så må man være ydmyk for at den er der. Og å sette seg inn i den, være åpen for at andre har innsikt som jeg ikke har selv.  Men det å lytte til andre er personlige egenskaper jeg tenker at alle burde være bevisst på, uavhengig av alder.

Rett ut i permisjon

Da det ble klart at Mehl blir en av våre folkevalgte stortingspolitikere, fikk hun permisjon fra jobben som advokatfullmektig og skal vie seg til politikken. Hun mener imidlertid det er likheter mellom det å jobbe som jurist, og det å jobbe med justispolitikk.

– Politikerne gir lovene og jussen tolker dem. Så begge deler handler på en måte om hvordan samfunnet skal styres, hvilke prinsipper som skal gjelde, hvilke rettigheter man skal ha, eller begrensninger. Jeg liker å være med å påvirke utviklingen av samfunnet, noe man altså også gjør som jurist, men som blir litt annerledes som politiker hvor man har en initiativrett til å fremme saker og kan jobbe på en helt annen måte i forhold til forslag og utforming av lovgivningen. Jeg trives med både juss og politikk, og når jeg har fått mulighet til å jobbe med det jeg liker så gjør jeg gjerne det en stund. Så får vi se hva livet bringer senere. Akkurat nå er jeg veldig fornøyd med å være politiker, sier Mehl som i ukedagene bor på hybel i Oslo og ukependler hjem til Åsnes i helgene.

Vi går rett på sak og spør henne om det ikke er mye ulv i traktene der hun bor, i Finnskog. Det er som om juristen og politikeren helst vil flekke tenner og glefse mot rovdyrpolitikken. Men diplomaten og taktikeren slår inn, og hun sier med et smil.

– Jeg har mitt klare syn på ulv. Men jeg må få lov til å komme tilbake til spørsmålet, sier Mehl på akademisk vis.

Hun røper likevel at hun som jurist har sett på lovverket i forhold til forvaltningen av ulvestammen her i landet. Regjeringens tolkning av lovverket har vært sentral i myndighetenes tilbakeholdenhet med å felle flere ulver enn det som er gjort til nå. Etter selv å ha sett på de ulike lovene har Mehl sitt syn på hvordan lovverket kan tolkes.

– Etter mitt syn er det ikke grunnlag for noen svart-hvitt-tolkning av lovverket, sier Mehl som dermed antyder at norsk politikk kan ha fått nok en ulvekritisk stemme på toppnivå i de kommende årene.

Lyd i stortingsflygelet

Hun har vært en knapp måned på Stortinget, og selv om det kanskje var for tidlig å spørre, så spør vi henne likevel hva hun mener vil være viktige ting for henne å sette fokus på i tiden som kommer. Mehl forteller at hun har vært i en innkjøringsperiode, med opplæring i datasystemer og andre rutiner som er obligatorisk for enhver som begynner på en ny arbeidsplass. Så kommer det.

– Politireformen er noe mange i Hedmark har vært veldig misfornøyd med, da de opplever den som en sentraliserende reform. Jeg vil ikke være med på at politiet flyttes vekk fra lokalsamfunnet. En annen ting er digitalisering av domstolene. Det er kjempebra, men vi i Senterpartiet vil kjempe for at det skal gjelde alle domstolene og ikke bare de største.

– Av saker fra statsbudsjettet er regjeringens forslag til store kutt i midler til spesielle rettshjelptiltak noe jeg, og mange andre med meg, vil kjempe for å stanse. Det er veldig dårlig innsparingspolitikk å ramme midler til frivillige rettshjelptiltak som er en god, både forebyggende og reparerende virksomhet vi trenger i samfunnet og som kan spare oss for mange kostnader på andre områder ved at folk får hjelp og føler seg ivaretatt. Av flere andre ting jeg brenner for å få endret, er det faktum at advokatenes salærsatser ikke får noen økning i dette budsjettet. Det er noe vi vil se om vi kan få gjort noe med, sier Mehl.

Da vi spør den nybakte stortingspolitikeren om hvilke interesser hun har, blir Mehl for første gang litt rådvill.

– Hesteinteressen har jeg ikke tid til lenger. I det hele tatt så er dagene så hektiske at jeg har tenkt at jeg må passe på å sette av litt tid til interesser jeg kan dyrke. Slik at hverdagen ikke bare består av jobbing. Jeg har behov for å være kreativ, og liker å skrive, og å spille. Som liten jente spilte jeg piano. Det har jeg tatt opp igjen, og håper å få tid til å kose meg med fra tid til annen, sier hun.

– Har de et piano eller flygel inne på tinget da?

– Jeg har hørt at det er et i kjelleren, men jeg har fortsatt ikke prøvd det.

Så hvis man på Stortinget en vakker dag hører at flygelet i kjelleren sender toner opp over og inn i stortingssalen, så bør ingen heretter bli overrasket over hvem man finner ved tangentene?

– Jeg tror jeg skal øve meg litt mer før jeg begynner å spille der, ler hun.