Blankt søk på åtte av landetstingretter Har ikke lagt ut én eneste dom elektronisk på fire måneder
Åtte tingretter har ikke lagt ut en eneste rettsavgjørelse på elektronisk pressemappe de siste fire månedene. Dette viser søk som Juristkontakt har gjort på domstolenes elektroniske pressemapper. Funnene avdekker at det er svært ulik praksis blant tingrettene når det gjelder offentliggjøring av dommer.
For å få et praktisk innsyn i hvor mange domstoler som bruker domstolenes elektroniske pressemappe foretok Juristkontakt søk på alle landets tingretter under kategorien rettsavgjørelser. Søkene utførte vi i de elektroniske pressemappene den 31. august. Resultatet da viste at 9 tingretter ikke hadde lagt ut en eneste rettsavgjørelse de siste to månedene, siden 1. juli.
For å ta høyde for at rettsferie og sommerferieavvikling kunne ha ført til forsinkelser i utleggelse av rettsavgjørelser, foretok vi de samme søkene mandag 31. oktober. Søkene viste at åtte av de ni domstolene fortsatt ikke hadde tilrettelagt for publisering av dommer elektronisk, og at de dermed ikke har lagt ut noen av sine rettsavgjørelser elektronisk i tidsrommet fra 1. juli til og med 31. oktober – en periode på fire måneder.
Majoriteten av de åtte domstolene som ikke har lagt ut rettsavgjørelser elektronisk siden 1. juli var blant de som valgte å ikke svare på Juristkontakts spørreundersøkelse om offentliggjøring i domstolene. Tre av dem deltok i spørreundersøkelsen og oppgir der elektronisk pressemappe, eller både elektronisk pressemappe og fysisk pressemappe, som svar på hvordan de offentliggjør sine rettsavgjørelser. Funnet står i skarp kontrast til resultatet av Juristkontakts spørreundersøkelse i tingrettene. Den viser at en stor majoritet av landets tingretter omfavner bruk av elektronisk pressemappe for å tilrettelegge for offentliggjøring av sine rettsavgjørelser.
–Alle har muligheten
De som ikke legger ut rettsavgjørelserpå elektronisk pressemappe har plikt til å føre fysiske pressemappe rhvor avgjørelsene settes inn slik at de er tilgjengelige for pressen. Juristkontakt spurte seniorrådgiver Iwar Arnstad i Domstoladministrasjonen om hvilke muligheter domstolene har i dag.
– Har alle tingrettene mulighet tilå bruke elektronisk pressemappe?
– Ja, alle tingretter har mulighetfor å bruke pressemappene.
– Hva er årsaken til at tingrettene kan velge mellom å ha fysisk eller elektronisk pressemappe?
– Regelverket for dette finnes i forskrift om offentlighet i rettspleien. Der heter det i § 10 at «Domstolene skal sette dommer i en særskilt mappe hvor pressen har rett tilinnsyn» I § 11 heter det at «Domstolene kan legge ut rettsavgjørelser på åpne nettsider for allmenheten og på lukkede nettsider for pressen. »Domstoladministrasjonen har lagt til rette for at domstolene skal kunne publisere avgjørelser på de lukkede nettsidene. Noe de aller fleste gjør, men vi har ikke påtvunget noen ordningen. I håndbok om regelverket fra Dommerforeningen, «Dommerne og media» anbefales det å ta i bruk løsningen. Fra DAs side synes vi løsningen gir muligheter til god innsyn for pressen. Vi forbereder per tiden en del endringer i løsningen som vil forenkle bruken for pressen.
– Har det noen gang vært foreslått å gjøre det obligatorisk å bruke elektroniske pressemapper?
– I 2011 skrev DA brev til Justisdepartementet med forslag om endringer i domstolloven. Der vises det til rapport fra arbeidsgruppe DA satte i gang og heter blant annet: «Arbeidsgruppen foreslår at elektroniske pressemapper og de fysiske pressemappene likestilles i regelverket. I denne sammenheng foreslås det omfattende endringer blant annet i forskrift om offentlighet i rettspleien. Forslagene presenteres og begrunnes i sluttrapportens kapittel 4. Gruppen ser det som ønskelig at det etableres ordning for automatisk levering av rettsavgjørelser fra domstolenes saksbehandlingssystem, og at alle domstoler deltar i ordningen med elektroniske pressemapper.»
– Dersom arbeidsgruppens forslag skal følges opp på dette punktet, vil det kreves en del ressurser blant annet innen IKT-området, ettersom nye tekniske løsninger må etableres og drives. Etter Domstoladministrasjonens oppfatning vil imidlertid etablering av elektroniske pressesider på sikt kunne spare domstolene for ressurser, og dessuten bedre tilbudet og servicenivået overfor pressen, skriver Arnstad som legger til at noen endringer i domstolsloven forberedes og er ute til høring.