- Den første og andre statsmakt må ta seg tid til å snakke om likhet for loven

Alle mennesker er født like, skrev Thomas Jefferson i 1776. Tanken var god, men det stemmer dessverre ikke. En mer presis formulering er den til advokat Atticus Finch. Karakteren i Harper Lees mesterverk Drep ikke en sangfugl, sa det slik:

«Noen mennesker er gløggere enn andre, noen mennesker har større sjanser fordi de er født med dem. Noen menn tjener mer penger enn andre, noen kvinner baker bedre kaker enn andre. Men på ett punkt er alle mennesker i dette land skapt like. Det finnes en institusjon som gjør fattige til Rockefellers jevnbyrdige, den tåpelige til Einsteins jevnbyrdige og den uvitende til enhver universitetslektors jevnbyrdige. Den institusjonen, ærede jury, er en domstol.» 

Drep ikke en sangfugl utspilte seg i 1950-tallets USA, men ordene er like relevante i dagens Norge. Vårt samfunnsansvar er fortsatt det samme – å skape likhet for loven. 

De fleste kan komme i en konflikt som gjør at de har behov for rettslig bistand. De som ikke har råd til advokat eller annen juridisk bistand stiller svakere enn dem som har råd. Loven er i realiteten ikke lik for alle. 

Vi skal ha likhet for loven

Rettsstatens fremvekst har vært preget av rettsliggjøring, og samfunnsproblemer søkes ofte løst ved å lovfeste nye rettigheter og plikter. 

Når samfunnet reguleres gjennom rettsregler, oppstår det tvister. Uenighetene kan dreie seg om alt fra virkeområdet til hvordan rettsreglene skal forstås og anvendes. Det at mye er regulert i lover gjør det vanskelig å ha oversikt over gjeldende regler. EØS-skandalen er et godt eksempel på det. Det at få eller ingen av rettsstatens aktører oppdaget problemet før det hadde gått mange år, understreker kompleksiteten i lovverket, og viser at det er behov for å se rettssikkerhet i et helhetlig perspektiv. 

Det er ikke bare rettsstatens aktører som sliter med å holde oversikt over gjeldende regler. Ei heller for enkeltmennesker er det lett å følge med i rettigheter og plikter. For å bøte på det er det etablert ulike ordninger med rettshjelp og veiledning i rettsspørsmål. 

Mangel på veiledning og rettshjelp kan få svært alvorlige utslag, for samfunnet og for enkeltmennesket. Tilgang på advokat, rettslige råd og konfliktløsning i og utenfor domstolene skal være for alle.

Som alle andre problemer

Juridiske problemer er som alle andre problemer. Hvis du lar dem være i fred vokser de seg store og komplekse og blir vanskelige og kostbare å løse. Mange rettslige problemer kan sannsynligvis avverges eller løses på et tidlig tidspunkt, med rettslig veiledning og hjelp. 

I 2012 kuttet regjeringen i England retten til tidlig gratis rettshjelp. The Law Society startet da en kampanje for å få tilbake retten til tidlig gratis rettshjelp. Tanken er å løse rettslige problemer før de eskalerer til domstolsbehandling. Dette sparer partene, domstolene og følgelig skattebetalerne for unødvendige utgifter. 

Også i Norge har debatten om rettshjelp langt på vei handlet om hvor mye ansvar det offentlige ta for rettsveiledning og rettshjelp. 

Hva vil politikerne?

Inntektsgrensen for å få fri rettshjelp er 350 000 kroner brutto. Det er vanskelig å leve av 350 000 kroner i året. Å ansette advokat eller annen håndverker har du i hvert fall ikke råd til. Da er rettshjelptiltakene din eneste mulighet.  Rettshjelptiltakene har gjort en imponerende innsats med små ressurser i mange år. Spørsmålet er, hvem sitt ansvar er rettsikkerheten, staten eller frivillige aktører?

Det er mitt inntrykk at den første og andre statsmakt alt for sjelden tar seg tid til å diskutere den tredje med mindre de skal spare kortsiktige penger.

Jeg etterlyser at både Regjering og Storting tar seg tid til å diskutere sin rolle og sitt samfunnsansvar. Hvilke formelle og reelle muligheter finnes i det norske rettssystemet for å få en rettslig avklaring av et juridisk problem, hvor utbredt er den formelle og reelle tilgangen til rettshjelp i forbindelse med slik avklaring? Hvordan skal rettshjelpen organiseres og hvordan henger rettshjelp sammen med rettsstaten?

Min påstand er at vi ikke har likhet for loven. Vi må se på hvordan fremtidens rettshjelp skal organiseres. Det er ikke lett og innovasjon er noe du må investere i, ikke noe du kan spare deg til. Selv har jeg tro på tidlig rettsveiledning og rettshjelp. Hvis du kniper problemet i starten, sparer du tid og penger. Jeg oppfordrer til økt politisk bevissthet om hvilke muligheter som finnes. Det kan vise seg å være en utgift til inntekts ervervelse, for samfunnet.